«Woman in Cabin 10» er effektiv, men enkel krim

Da Tom Cruise filmet på Prekestolen, ble det stor ståhei. Handlingen foregikk jo slettes ikke i Norge.

Når noen legger historien til våre vakre fjorder, er det synd at «Woman in Cabin 10» ikke fikk støtte fra incentivordningen. I stedet må Isle of Portland i Dorset være stand-in for Norge.

Det gjør kanskje ikke så mye, da største delen av handlingen foregår på den lekre superyachten Savannah.

Om bord befinner det seg en broket forsamling rikinger og en gravejournalist. De skulle kanskje tenkt seg om to ganger før de inviterte med seg sistnevnte for å dekke en veldedighetstur. Journalisten Laura, spilt av den alltid elegante Keira Knightley, er av det nysgjerrige slaget.

Filmen er basert på en roman av Ruth Ware og er et klassisk lukket-rom-mysterium. Yachten på vei opp langs norske fjorder er lastet med en falmet rockestjerne, en tek-milliardær og en famøs gallerist med skarp tunge. Vertskapet er Richard Bullmer (Guy Pearce) og hans dødssyke kone, spilt av norske Lisa Loven Kongsli.

Midt i nattens mulm og mørke vekkes Laura av et rabalder. Hun blir vitne til at noen faller over bord, men ingen er savnet. Laura bærer med seg et ferskt traume. Blander hun drømmer og virkelighet? Er hun en forteller vi kan stole på, eller er hun bare paranoid?

Den ustabile fortelleren er et populært grep i krim. Wares roman går i samme spor som «Girl on the Train» og «The Woman in the Window». I boken er vi inne i Lauras hode, men dette er vanskeligere å få til på film. Regissør Simon Stone løser det mer tradisjonelt og gjør det klart allerede fra start at noe muffens foregår.

Grepet fungerer, og jeg vil si at filmen er bedre enn boken.

Laura blir vår helt. Vi vet at hun så noe. Stone driver handlingen effektivt frem uten mange dødpunkter. Det blir en mer tradisjonell spenningsfortelling enn et mysterium. Jeg hadde likevel ønsket at Stone utnyttet det morsomme persongalleriet om bord på luksusdoningen bedre.

Birollene er underholdende, men de blir statister. Fra Paul Kaye som falmet rockestjerne til norske Gitte Witt løfter de filmen til å bli fin thrillerunderholdning en høstlig kveld. Når du har en så god komedienne som Hannah Waddingham med på laget, bør du bruke henne for alt hun er verdt. I de festlige scenene hvor hun får dominere, løfter hun filmen.

I tillegg ser «The Woman in Cabin 10» bra ut. Ben Davis' bilder gir en rik tekstur til de luksuriøse omgivelsene, og kostymedesignet til Eimer Ní Mhaoldomhnaigh kan få alle og enhver til å drømme seg bort.