Starten av denne filmen gjenoppvekket noen av barndommens minner av å tråkke ned i ukomfortable hollandske tresko. De fremstår som like ubrukelige her. Men siden dette er en slags horrorfilm, der lite er overlatt til tilfeldighetene, var det noe som sa meg at de vil dukke opp igjen senere.
Og ganske riktig: Nicole Kidman i hovedrollen tar dem i bruk på måter vi neppe har sett på film før.
Mer enn hus og hjem
Hun spiller den frustrerte husmoren Nancy som rundt årtusenskiftet drømmer om litt mer spenning i den søvnige småbyen Holland, Michigan. Hun er gift med en av stedets samfunnsstøtter, optikeren Fred (Matthew Macfadyen), men opplever at noe mangler.
Ektemannen bryr seg om henne, sønnen er veloppdragen og huset er rent og pent – likevel fantaserer hun om noe annet. Tenk det.
Hun fremstår som en av de oppvåknede kvinneskikkelsene fra amerikansk film på 1960- og 70-tallet som begynte å innse at det fantes mer i livet enn hus og hjem.
Det som gjør denne filmen annerledes, er det satiriske blikket. Den begavede regissøren Mimi Cave introduserte oss for dette i horrorsatiren «Fresh» (2022). Her har hun fått større budsjett og enda flere ideer som hun sjonglerer dristig med.
Utfordringen er at hun forholder seg til et manus med uvanlig mange løse tråder.
Det er ikke noe å si på kjemien mellom Gael García Bernal og Nicole Kidman Foto: Prime Video
Noe kravler på undersiden
Holland, Michigan er et virkelig sted. I likhet med filmen, omgir det seg med mye folkloristisk kitsch med hollandske røtter. Her er det folkedrakter og opptog, en overflod av tulipaner og velholdte hager bak hvite stakittgjerder.
Det er vanskelig å forestille seg denne filmen uten David Lynch og hans americana-klassiker «Blue Velvet». Cave gir oss en hommage til klassikeren i åpningsminuttene i form av en panorering like over blomsterbedene. Allerede her skjønner vi at noe kravler på undersiden.
Hvor mørk denne materien er, kan vi likevel ikke fatte så tidlig i historien.
Dessuten tar Cave seg rikelig med tid før hun lar Nancy finne ut hva hun vil med livet sitt. Skal hun bryte ut av ekteskapet for å være sammen med Dave (Gael García Bernal), eller skal hun holde ut for sønnens skyld. Da hun til slutt tar en beslutning, skjer det som følge av helt uforutsette omstendigheter som setter det meste av filmen på hodet. Og da går mye av luften ut av den.
Dristig Kidman
Frem til da, moret jeg meg over hvor vittig komedieskuespiller Kidman kan være.
Sammen med Bernal gjenoppvekker hun noe av dynamikken mellom Laura Dern og Kyle MacLachlan i «Blue Velvet». De innleder et forhold mens de i all hemmelighet etterforsker ektemannen Freds mystiske dobbeltliv. Og de får, i likhet med paret i «Blue Velvet», tenning av det.
Det som gjør det spesielt komisk, men også patetisk, kanskje noen ganger rørende, er at de er minst 20 år eldre. Kidman er snart 60, men plastisk kirurgi har glattet ut ansiktet og begrenser hennes mimikk. Talentet skinner likevel igjennom i hennes beste øyeblikk. Dette er et dristig rollevalg og en av hennes beste på lenge.
Kaotisk manus
Derfor er det synd at ikke Cave har tatt den nødvendige ryddejobben med et kaotisk manus. Hun bruker for lang tid på å avdekke det som er grunnen til at filmen i det hele tatt er laget: hva er det ektemannen Fred skjuler.
Og da dette endelig avsløres, vet hverken hun eller forfatter Andrew Sodroski helt hva de skal gjøre med det.
Til da har Cave skapt et imponerende visuelt univers med mange oppfinnsomme hint og føringer. Særlig Freds miniatyrmodell av Holland inne på hobbyrommet sitt, med tilhørende leketog, blir et interessant kart for videre navigering for Nancy og oss som publikum. Det åpner for en spennende lek med virkeligheten og hvorvidt dette bare er en frustrert husmors ville fantasi.
