Intimt og koselig, men dyrt og kjedelig

– Dødens hjørne? Her har det vært utrolig mye forskjellig innom gjennom årene. Det var vel østersbar her, Rust serverte tapas, og så kom Rust Doghouse med burgere og langtidsstekt kjøtt, sier spisefølget.

Nå er det Aperitivo som holder til i lokalene i Hegdehaugsveien, og menyen på nettet er lovende. Ja, den på nettet!

Vi har gledet oss til masse forskjellig italiensk fingermat og ikke minst panuozzo, italiensk pizzasandwich. Men menyen vi får i hendene, er kraftig redusert fra det som står på hjemmesiden. Færre småretter, pastavarianter og ingen panuozzo å oppdrive. Lite ferskvarer, mange nesten like retter, og av de få hvitvinene i menyen mangler flere.

– Veldig koselig bakgård. Her har man lyst til å gå inn og sette seg hvis man rusler forbi, sier spisefølget.

Ja, den grønne lungen er intim og koselig med masse blomster og varmelamper på veggene. Vi starter med en god Aperol spritz mens vi venter på første servering. På menyen er noen komposisjoner av småretter, og etter 15 minutter kommer to fjøler med både vegetarretter og sfizioso – italiensk for nydelig. Det er det ikke.

Komposisjonen med brød som er toastet, byr på kjedelig aioli til. Vi får også minipizzaer, som er en liten deigbit med litt tomatsaus på toppen. I tillegg er det en ristet skive med kylling og trøffelkrem. Den eneste kyllingbiten er tørr, og det er lite smak av noe trøffel. I tillegg har de strødd noen salatblader rundt på fatet.

Kjedelig, lite oppfinnsomt og ikke verd prisen på 195 kroner.

– Vegetarvarianten er dessverre ikke noe bedre, klager spisefølget.

Auberginerullene er de «beste», men alt er mykt og uten ulike teksturer. En pastabit er noe tørr i kantene og fylt med ricotta og spinat. Mozzarellakuler og tomater er tredd på et trespyd og fått en klatt pesto over seg.

Også her er det strødd salatbladet mellom de ulike smårettene, men for 215 kroner hadde vi forventet mer spennende mat.

Det mest sjokkerende er likevel prisen på hvitvinen vi deler. Feudi di San Gregorio Greco di Tufo 2020 koster 140 kroner på Vinmonopolet. Aperitivo skal ha 785 kroner for den. Det vil si at vinen koster 5,6 ganger av polprisen.

Oslofolk må ofte betale 3–3,5 av polpris på mange spisesteder, men her raner restauranten gjestene. Vinen dufter av gul frukt og sitrus og er for så vidt bra følge til maten.

Hovedrettene er et løft matmessig, men uten å imponere. Pasta med italinsk salsiccia-pølse og tomat skal ha masse skryt for at den er glovarm. Pastaen har fint bitt, men denne retten blir også lite spennende. Det smaker overraskende lite av pølsen, og man kunne ha puttet bedre tomater i en slik rett.

255 kroner blir man nokså mett av, men du får bedre pastaretter til en lavere pris en rekke andre steder i Oslo.

Gjestene denne kvelden er mellom 20 og 50 år, og det kommer mange par på den koselige uteserveringen. Musikken er behagelig, men de engelskspråklige servitørene løfter ikke måltidet. De serverer mat, men virker uinteresserte i å gi god service til de få gjestene.

– Jeg synes skorpen skal være luftigere og sprøere, men smaken er god. Dessverre skal de ha 275 kroner for pizzaen. Det er den ikke verdt, mener spisefølget.

Vi har valgt pizzavarianten carpaccio, og kjøttet er mørt og godt. Det hadde trengt litt pepper på toppen, det er for lite kjøtt og i overkant mye skorpe. Det er langt fra kanten før du møter noe fyll.

Grezzo, Ruffino, Scarpetta, Bono, Venti Venti og Trattoria Popolare. slo byr på mange gode italienske restauranter, men Aperitivo er ikke i samme liga som disse. De tar seg for godt betalt for både vin og mat, og servicen løfter ikke måltidet.