Skuffende i høyden

Når det er røde dager eller høytider, kan det føles som om Norge går i dvale. Men for dem som er sultne på byliv i julen eller påsken, er de indiske og asiatiske restaurantene stort sett sikre kort: Her er dørene åpne så å si året rundt.

Vi har bestemt oss for å besøke et sted som er blant byens mest seiglivede i en skiftende restaurantbransje: Gate of India.

I likhet med Mother India er Gate of India nemlig en av byens virkelige stayere. Før årtusenskiftet lå restauranten i Storgata, men flyttet opp til toppen av Bogstadveien i 2001. Beliggenheten i Majorstukrysset er bra, lokalet er stort, luftig og elegant. Tak og vegger er rikt utsmykket, og idet vi kommer opp trappen fra Kirkeveien, der inngangen er, er det lett å bli imponert.

– Dette er langt på vei den flotteste indiske restauranten i området, sier Spisevennen. – Gandhi ligger stusslig til ned en kjellertrapp, Curry & Ketchup stengte nettopp, Diamond Cuisine brant for et års tid siden og Agra, som en kort periode var nærmeste konkurrent bare tre dører bortenfor, har lagt ned. Dermed ligger det til rette for at Gate Of India skal kunne befeste sin stilling som Majorstuens topp-inder.

Dessverre blir det ikke slik.

Menyen byr på alle de klassiske indiske rettene, noen tilberedt i tandooriovn, noen langkokt, og et bra utvalg vegetarretter.

Vi bestemmer oss for å dele to forretter og prøve et utvalg tradisjonelle hovedretter.

Servicen er på sparebluss, så det tar tid å bestille. Dette kan skyldes at det er to større selskap i den andre delen av restauranten, i hjørnet ut mot Majorstukrysset. Vi sitter lenger inne og blir forbiløpt både én og to ganger mens vi venter på å få bestilt mat og drikke.

Men vi får til slutt oppmerksomhet, og snart er poppadums og indisk øl på bordet.

– De er så alvorlige? sier Bordvenninnen. – Vanligvis er servicen på indisk restaurant usedvanlig vennlig, men her er det langt mellom smilene.

– De serverer i alle fall poppadums mens vi venter, sier Spisevennen, som har latt seg irritere av at enkelte steder dropper flatbrødene med dressing til – eller har begynt å ta seg betalt for dem.

Forrettene kommer etter hvert. Først får vi cocktail samosa, som er en stor trekant fylt med poteter, erter, koriander og krydder. Butterdeigen er dessverre tykk og hard og smaker altfor mye av deig.

– Jeg har fått mye mer delikate samosa med tynnere og mer smakfull butterdeig, sier Bordvenninnen.

Den andre forretten, Mix pakora, kommer på et stort, avlangt fat med strimler av frityrstekt løk, biter av kyllingfilet stekt i linsemel og tandooristekte kongereker.

Til dette har vi fått en mild yoghurtdressing og tamarindsaus.

– Takk og pris for at vi har fått dressing, for denne kyllingen var litt tørr, sier Spisevennen.

Kongerekene og den friterte løken er derimot OK snacks for å pirre appetitten.

Bordvenninnen har bestilt Butter chicken, en lekker, rustrød gryterett, men også her er kjøttet noe tørt.

– Sausen er også litt tam, selv om jeg ba om medium styrke.

Spsievennen vil ha sausen til sin miks grill lam i madras styrke. Jernpannen kommer med fresende stykker kylling, biff, lam og kongereker.

– Sausen har sting, men det er så som så med kvaliteten på kjøttet, sier Spisevennen. – Biffen og kongerekene er bra, men både lammet og kyllingen er i tørreste laget.

Da er det godt å ha nan til å ta opp sausen, og de tandooristekte brødene er glovarme men en sprø skorpe.

Jeg har bedt om Rogan josh, som oftest er en god pekepinn på hvilket nivå kjøkkenet ligger på: Retten skal ha vandret fra Persia til Kashmir, der kokkene setter sin ære i krydringen.

Denne gang har jeg bedt om medium pluss, og sausen er rund og fin. Også her er det forskjell på lammebitene. Noen er så møre at de kan spises med skje mens andre er tørre, nesten seige. Jeg må legge et par stykker til side, siden de nesten vokser i munnen.

Vi ber om gulab jamun og mango-is til dessert. Den friterte melkebollen har følge av frukt og bær, og holder vanlig standard, i likhet med mango-isen.

– En grei avslutning på et ujevnt måltid, mener Bordvenninnen.

Spisevennen er derimot svært skuffet.

– Jeg trodde virkelig at det ville være bedre her.

Prisnivået er på det jevne sett ut fra andre indiske restauranter i byen. Med tanke på kvaliteten på hva vi har fått servert, synes vi likevel ikke at maten forsvarer prisen.

Vi håper at man skjerper både mat og service til neste gang.