Tusen tacos, Breddos

Det har skjedd litt siden sist vi var i Mathallen: Champagneria og tapas er blitt borte, mens Breddos har kommet inn med mexicansk gatemat. De som står bak nyskapningen, startet opp i London for snart ti år siden. Inspirasjon fikk de av maten de ble servert, på gatekjøkken og restauranter rundt om i Latin-Amerika.

Det har ikke skjedd så mye med selve lokalet, bortsett fra at veggene har fått et nytt strøk maling, og serviset er byttet ut med rustikt, latinamerikansk dekketøy.

Menyen er trykket på papirark og blir endret ut fra hvilke råvarer man har tilgjengelig, forteller servitøren. Det er mye her som frister, og Spisevennen merker seg at man har en av hans tacofavoritter, al pastor, her.

– Breddos bruker delikatessen iberico-svin, som er foret opp på nøtter, sier han.

Vi bestiller en porsjon av den, pluss kyllingvinger og ceviche.

– Ta med poteter, sier Spisevennen, som også har bestilt en Modelo Negro, mexicansk øl. – De har mange sorter tequila og mezcal, så jeg tar en til kaffen etterpå, smiler han.

Bordvenninnen tar et glass hvitvin fra Succéss Vinícola. Den er lett og passer fint til cevichen, som kommer i et krystallglass der fisk og kamskjell dupper i den syrlige laken sammen med søte cherrytomater, avokado og rødløk.

– En deilig og frisk start, sier Bordvenninnen. Jeg tar en skje og legger på den sprø tortillaen vi har fått ved siden av cevichen. En deilig, knasende munnfull.

– Dere må bestille deres egen al pastor, sier Spisevennen, som har slukt sin taco og går løs på kyllingvingene og de stekte, ternete potetene.

Da gjør vi det og legger til fisketaco og barbacoa, langkokt okse, med svarte bønner.

Imens tygger vi på kyllingvingene, som trenger litt sting fra salsa de arbolen som er ved siden av.

– Denne kjennes, sier Spisevennen og bestiller enda en øl. Jeg har fremdeles litt igjen av min mexicanske lager fra Aegir og står over denne runden.

Potetene er med smeltet cheddarost, som piffer opp smaken.

Nå kommer tacoene, og vi deler så broderlig vi kan på godsakene.

Fisken er fritert torsk, har en myksprø overflate og kommer med strimlet kål og rød, småsterk salsa.

– Nydelig, sier Bordvenninnen, mens jeg er imponert over al pastor-tacoen med saftige terninger av svin, frisk, syrlig ananas og en mild, rund, grønn saus som ikke tar luven av det delikate kjøttet.

Den eneste tacoen som ikke vekker begeistring, er barbacoaen. Ifølge Bordvenninnen er den brente bismaken for fremtredende, mens Spisevennen bare kaller den «kjedelig».

– Dette er den minst spennende retten vi har fått i dag, sier begge.

– Selv om de svarte bønnene og tortillaen var bra, mener Bordvenninnen.

Tortillaene er et kapittel for seg, de er myke og smaksrike.

Servitøren forteller at de lager tortillaene på stedet og peker i retning hjørnet mot Akerselva, som buldrer utenfor.

– Hvis det er noen igjen dagen etter, lager vi chips av dem, sier hun.

Vi begynner å bli mette, men Spisevennen er fast bestemt på at vi må prøve utvalget av mexicansk brennevin og bestiller mezcal og kaffe.

Bordvenninnen og jeg ber heller om den eneste desserten de har, churros, som er en slags fritert vannbakkels. På Breddos serveres den med rørosrømme og sjokoladesaus.

– Jeg synes den er litt for deigete sammenlignet med dem jeg har fått i Spania, sier Bordvenninnen. Spisevennen, som har reist mye i Latin-Amerika, er enig.

– Rømmen til er en god idé, men jeg hadde foretrukket at churrosen var sprøere, sier han.

Regningen for tacos med mer for tre er slett ikke dyr, litt over tusenlappen er godkjent ut fra hva vi har fått.

– Breddos går rett inn i toppen av mexicanske spisesteder, sammen med Cielito, sier Spisevennen. Vi er enige.