«Hva skjedde med Solveig?» er ko-ko komigull

I serien som publiseres i sin helhet 18. august, blandes to av vår tids mest populære TV-sjangere: true crime og humor. Et smart grep!

Ikke minst når man har Kevin Vågenes til å fronte serien.

36-åringen ble en folkekjær komiker med NRK-serien «Parterapi». I høst blåser han liv i noen av sine mest populære karakterer derfra i denne fornøyelige parodien.

Én av dem er den selvopptatte rosabloggeren Sara Eline. Og her kommer en spoiler: Hun er blitt sammen med Alex igjen, for sjette gang. Dermed får vi nok en gang høre hennes mest kjente frase, fremført på seig nordnorsk: «Fyyy faen, Alex!»

Heldigvis henger ikke Vågenes fast i fortiden, men byr også på en rekke nye figurer, plassert i den fiktive bygda Nesvågen.

Vågenes spiller hele 17 roller i denne krimparodien, som utrolig nok ender opp med å bli besettende spennende på ekte. Det er godt gjort, ettersom mordmysteriet egentlig er helt ko-ko og bare oppspinn. Men frem til løsningen ble nøstet opp, var jeg faktisk oppriktig spent på svaret på gåten: Hvem drepte Solveig?

Den populære friluftsbloggeren ble dyttet utenfor en klippe i Nesvågen 31. august 2013. I ti år har saken vært uløst. Nå har to gravejournalister bestemt seg for å se på saken på nytt.

Fortellergrepene i «Hva skjedde med Solveig?» er åpenbart ment å gi assosiasjoner til ekte grave-dokumentarserier om kjente krimsaker. Her hintes det kraftig til «Hvem drepte Birgitte?», «Baneheia – kampen om sannheten» og «Estonia – funnet som endrer alt».

Blant annet blir en grønn bil sentral i etterforskningen (som i Birgitte Tengs-saken). Og avhørseksperten heter Oddbjørn Raknes (nesten det samme som Asbjørn Rachlew, avhørseksperten i Baneheia).

Mystisk musikk, stram klipping og en rekke plottvister driver opp spenningen. Velkjente ingredienser fra mange krimserier får her en humoristisk vri. Vi møter blant andre en inkompetent lokal politimann, en konspiratorisk internettdetektiv og en ung mann som er utstøtt av lokalsamfunnet etter at han ble forhåndsdømt som Solveigs drapsmann.

Cold case-etterforskningen ledes av den hardtarbeidende gravejournalisten Rachel Isaksen, fortreffelig spilt av Uma Feed. Hun avdekker at mange i bygda ikke ønsker søkelys på hva de egentlig gjorde den kvelden Solveig forsvant.

Til å hjelpe seg har Rakel makkeren Henrik Eide (Vågenes). Han er prototypen på en «mansplainer» som liker å ta æren for andres arbeid. Fyren er akkurat så irriterende – og gjenkjennelig som type – at han kan bli en ny publikumsfavoritt.

De to første episodene er litt seigere enn resten. Da skal alle de snurrige karakterene introduseres, og det tar litt tid å bli kjent med dem og deres særheter.

Konseptet treffer kanskje heller ikke like bredt her som «Parterapi». Alle kjenner par med dårlig dynamikk – og «Parterapi»-episodene var kortere. Her må man se alle de åtte episodene for å få fullt utbytte, og krimplottet er like sentralt som tøysing med inngrodde karaktertrekk.

Uansett er dette familievennlig, snill humor med snert. Vågenes har mange unge fans, blant annet etter å ha spilt i «Familien Lykke». Også barn kan trygt se dette. Her er ingen nakenhet eller vold, og lite banning.

En av dem med drøyest språk, og morsomst fremtoning, er altså karakteren Sara Eline. Serien blir enda mer fornøyelig fra tredje episode, når hun får mer spilletid.

Sara Eline var den «stygge stesøsteren med en mye mindre populær blogg». Fra «Parterapi» vet vi at Sara Elines modus alltid er å ta offerrollen. Da det blir avslørt at hun ikke har fortalt hele sannheten om hva hun gjorde den natten stesøsteren Solveig forsvant, forsvarer hun seg selvfølgelig slik:

«Ja, jeg kunne sikkert sagt sannheten med en gang, og stått på mitt, men jeg har lest nok om Tom Hagen til å vite at man ikke blir trodd uansett.»

Kevin Vågenes gjør en formidabel innsats med å spille 17 svært forskjellige karakterer med ulike dialekter, både menn, kvinner og en trans. Han er så godt sminket og maskert at man tidvis nesten ikke kan se at det er ham, for eksempel når han spiller politimannen Arnfinn Tovøy, en inkompetent type med et svært oppblåst selvbilde.

Vågnes har skapt serien sammen med Martin Zimmer og Lars Kristian Flemmen, de to som han også laget «Parterapi» med. Siden jeg har nordnorsk dialekt, føles det naturlig å avslutte med å si:

Fyyy faen, karer, dette er bra jobbet!