Du vil ikke tro hva som skjuler seg bak denne døren

Klokken 12 en fredag i mai sto vi utenfor en svart dør midt i sentrum. For vi hadde nemlig hørt om en ny sandwichsjappe. Det så ikke særlig lovende ut ved første øyekast.

Vi bestilte tre forskjellige sandwicher via nettsiden, men det skulle ta lang tid før maten var klar.

Etter 40 minutter åpnet plutselig en smilende mann døren. I hånden hadde han en papirpose med godsaker. Lite visste vi at en av årets beste lunsjer ventet oss.

Nylig testet vi Fox and Loaf i Storgata. Vi ble mildt sagt begeistret, i likhet med mange matprofiler på Tiktok og Instagram. Resultatet er mange meter lange køer hver dag.

Nå bør køen kanskje flytte seg en kilometer vestover. Ugly Duckling ligger ganske skjult i Universitetsgata. De har holdt på en stund. Faktisk nærmere et år.

Flere Wolt-brukere skjønte det lenge før oss. De har 9,4/10 poeng og er visst av de mest populære i sin kategori.

Sent til festen, men nå er vi her.

Ja, vi ventet lenge på maten utenfor dette hullet i veggen. Takeaway-sjapper bør jo være raske. Samtidig er mye tilgitt når maten er helt hinsides god. For det var den.

Høydepunktet var porchetta-sandwichen. Porchetta er en italiensk ribberull fylt med mye urter, hvitløk og krydder. Ugly Duckling serverer tre tykke skiver av porchettaen i hjemmelaget brød. Kjøttet har fått selskap av biter med syltet sitron, fennikelsalat og en rosmarinmajones. Sitrus og lakrissmaken fra fennikelen dominerer på en nøktern måte.

Den koster 235 kroner, men dette er mye kvalitet for pengene.

Lyden av sprø svor er minst like deilig som følelsen av at den knaser mellom tennene. Porchetta-sandwichen lager lyd. Den er sprø og saftig, syrlig og kremet. Den er alt du vil at en sandwich skal være.

Vi går videre til den avlange boksen. Fox and Loafs saftige kjøttbolle-sub var god, men denne er på et helt annet nivå av saftig.

PS: Ikke bestill om du har på hvit skjorte eller skal på date etterpå. Og spis den med én gang, den blir fort våt og bløt.

Saftigheten skyldes både tilberedning og ingredienser. Ugly Duckling blander blant annet storfe- og svinekjøtt med beinmarg.

Pecorino gir en deilig skarphet, og marinarasausen har et perfekt hint av chili. Det hele bindes sammen av mye smeltet mozzarella. Skikkelig grisete og grisegodt.

Menyen varierer. Fredagen vi er innom, har de en andesandwich. Denne blir en slags enklere lillebror. Smakene er renere, og det oppleves ikke som kosemat på samme måte som de andre. Det konfiterte andekjøttet er mørt. And går så godt med noe søtt, og det vet de her. For sandwichen er også fylt med rødkålsalat og tørkede kirsebær. Ingen show stopper, men godt er det.

Småpoteter stekt i andefett er også et must. Det skal vel godt gjøres at det ikke funker. Potetene er lett knuste, sprø og fete utenpå og myke inni. En lur bestilling om man vil bli mett.

For ja, det koster jo litt om man er storspist. Men det smaker som 1 million dollar, som de sier. De er så nær sekseren! Men 40 minutters ventetid fungerer dårlig når man har lunsjpause i en halvtime.