Taylor Swift tilfredsstiller fansen

Omtrent midtveis i «The Eras Tour» kommer hovedrolleinnehaver Taylor Swift ut i en kort glitterkjole med hvit T-skjorte over. Påskriften er krystallklar: «A lot going on at the moment».

No shit, Sherlock.

Swift er verdens største artist og populærkulturelle fenomen akkurat nå. Samfunnet endres rundt 33-åringen. Fredag kveld kom hun endelig til Norge, i en imponerende film.

Taylor Swifts «The Eras Tour» har herjet USA fra mars til august, og den fortsetter videre verden rundt fra november og i et helt år til. Sverige får besøk i mai 2024 – i Norge har vi ikke et stadion som kan imot henne.

Det kommer til å bli tidenes største og mest innbringende turné. Det er likevel ikke nok.

For etterspørselen som knelte internett da billettene ble lagt ut for salg, er så uendelig mye større. Så stor, at Swift og hennes team bestemte seg for å filme showet og servere det som en nesten tre timer lang konsertfilm.

Ikke unormalt for artister av denne størrelsen. Det uvanlige er at filmen slippes mens det altså er ett år igjen av turneen. Det handler om å tilfredsstille fansen, de såkalte «swifties», som ikke har fått tak i billetter. Og dem er det mange av. Nå snakkes det om et globalt billettsalg for flere hundre millioner dollar.

I Norge skal filmen gå ofte denne og de tre neste helgene. Godt, da, at opplevelsen er mektig imponerende og underholdende.

Sofi Stadium i Los Angeles tar ca. 70.000 besøkende. Like mange mobiler lyser opp giganten når Taylor Swift spretter opp (bokstavelig talt) på scenen til «Miss America & the Heartbreak Prince», etterfulgt av «Cruel Summer».

Den intense hylingen i Sofi smitter over til en kinosal i Oslo.

I et rom med maks fire menn og 98 prosent jenter mellom 15 og 23 år, er det både lett hyling, applaus og godt med allsang. Lerret-Swift har kommet «hjem» til sine egne, og de får som fortjent.

Nesten tre timer med musikk flyr utrolig kjapt unna.

«The Eras Tour» er, som tittelen tilsier, lagt opp etter hennes albumer, periode etter periode. Først en bolk med låter fra «Lover», så fra «Fearless», så fra «Evermore», så fra «Reputation».

Ting kommer altså ikke kronologisk, noe som ville drept energien i konserten, og de svakeste partiene gjøres greit unna først.

Midtveis kommer noen popkutt fra det store gjennombruddet «Red» (2012), og det koker vilt i Los Angeles (litt mindre i kinosalen Oslo, men likevel). Ikke et vondt ord om de påfølgende folk-låtene fra det fem ganger Grammy-vinnende albumet «Folklore», men i denne sammenhengen kan de ikke måle seg med hitene fra avsluttende «1989» og relativt ferske «Midnights».

Selv folk som kan synes at Taylor Swifts låter fremstår litt «enkle», blir fanget av smilene, refrengene og energien.

Med seg på scenen har Swift et stort og solid band, fire korister og et titall dansere. De lager show. Samtidig er det en scene- og vokalmessig stødighet over hovedpersonen selv som kan få noen til å undre: Snubler hun aldri i ordene? Blir hun ikke svett? Andpusten?

Ikke i denne filmede versjonen av konserten, i alle fall.

At vokalen har fått en ekstra løft i miksen i etterkant, virker sannsynlig, men ikke nødvendigvis kritikkverdig. Jeg hørte i alle fall ingen «swifties» som reagerte. Imponerende er det også at man aldri ser et kamera på scenen underveis.

«The Eras Tour» er altså en ren konsertfilm. Den starter rett på og slutter brått med et takkende nikk når hovedpersonen forsvinner ned i hullet hun spratt opp av nesten tre timer tidligere.

Vi får altså ingen historie rundt. Ingen bakgrunn, intet hvordan eller hvorfor akkurat Taylor Swift i løpet av de siste årene har vokst til å bli verdens største artist og populærkulturelle fenomen (beklager, Beyoncé). En musiker som samtidig redder filmhøsten og brått har økt interessen for amerikansk fotball NFL med minst 100 prosent fordi hun dater Travis Kelce fra Kansas City Chiefs.

Den dokumentaren får komme senere. Inntil da får vi konstatere fakta og la oss underholdes av det eneste norgesbesøket vi får av Taylor Swift.