Trygt vannhull ved Akerselva

Det hender vi tar søndagsturen langs Akerselva fra Grünerløkka opp til Kjelsås. Hvis man går elven ned, blir et stopp påNydalen bryggeri og spiseri i tidligste laget. Men når man har gått noen seige motbakker, passer det utmerket med en rast her før «sjarmøretappen» opp til Frysja og Kjelsås.

Denne søndagen skinner solen fra klar himmel, så det er smekkfullt på uteserveringen. Inne er det også mange bord opptatt, men en stresset servitør klarer å finne et hjørne til oss.

– Så blir det spennende å se om noen husker å ta opp bestilling, sier Bordvenninnen. – De har mer enn nok å gjøre med å servere alle gjestene ute akkurat nå. Dessuten har det begynt å danne seg kø ved inngangen, sier hun.

Vi behøver likevel ikke vente lenge før vi får menyer og bestilt drikke. Spisevennen har tatt en tur bort til bardisken for å sjekke ølutvalget. Han bestemmer seg for en Tjommi Pale Ale fra Bergensbryggeriet 7 Fjell.

– Det er vel like greit å ta en full søndagsmiddag? sier han.

Til forrett tar vi snackplanke på deling og gravet reinsdyr. Forrettsplanken består av Parmaskinke, salami, blåmuggost, oliven, små sylteagurker, brød og aioli. En OK delerett, men det er det gravede reinsdyret som vekker mest begeistring. Tyttebær-aioli, syltet gresskar og grillet surdeigsbrød er godt tilbehør.

Til hovedrett tar vi tre gamle kjente: Fish’n’chips, burger og engelske pølser – bangers.

Frityren er luftig og lekker og fisken flaker seg fint.

– Dette er et trygt valg. Jeg har ennå til gode å bli skuffet over denne retten, sier Bordvenninnen. – Ertestuingen er noe tørr og det er litt for lite tartarsaus, ellers får denne tommelen opp, konstaterer hun.

Tidligere har vi fått pølsene med en kremet potetmos og en tung, deilig løksjy. I dag kommer de med stekte potetterninger overstrødd med urter. Det er dessverre ikke særlig vellykket, så jeg tar et par fries fra Spisevennen isteden.

– Selve burgeren er det lite å utsette på: Kjøttpucken er saftig, en skive italiensk taleggio-ost setter en ekstra spiss, sier han.

– De sier at dette er trøffelmajones, men jeg smaker lite av trøffelen. Friesene har også vært bedre her tidligere, sier Spisevennen, som har jobbet i området tidligere og tilbrakt flere ettermiddager og kvelder på gastropuben med kolleger etter arbeidstid. – Enten har nivået sunket, eller så er kjøkkenkapasiteten sprengt på grunn av alle gjestene som er her i dag.

Det er i hvert fall tydelig at servicen lider under trykket fra besøket. Nå har vi sittet med tomme glass og tallerkener i over 20 minutter mens all oppmerksomhet er rettet mot uteserveringen.

Spisevennen går til slutt til bardisken for å bestille mer drikke, og spør samtidig om det er mulig å få dessert. Etter noe tid kommer en oppjaget servitør som beklager ventetiden og tar opp bestilling: pannacotta og sjokoladenemesis.

– Kan vi få regningen samtidig, spør Bordvenninnen.

Dessertene kommer ganske fort, sammen med regningen.

Pannacottaen er mild på smak, mens sjokoladenemesisen kommer med en bringebærsorbet som piffer opp.

– Det er godt med noe søtt etter maten, men ingen av dessertene er særlig minneverdige, mener Bordvenninnen.

– Enig. Dette er stedet man går for en øl, burger eller fish’n’chips. Forretter og dessert er ikke nødvendig på et sted som dette, sier Spisevennen.