Sommerstille i Palmelunden

Det er ikke mange gjester her denne kvelden, et par turister får bistand av servitøren med å velge noe fra menyen, et venninnepar sitter med hver sin dessert, og tre ved et annet bord deler en flaske vin.

Dette er vårt første besøk på Palmen siden renoveringen i 2017. Heldigvis har stedet beholdt mye av sin diskré, borgerlige sjarm. Noen nye kunstverker fra Christian Ringnes’ samling er også på plass: Vanessa Baird-verket med 36 malerier er blikkfang på den ene veggen mens Cerith Wyn Evans’ lysekrone Ca' Rezzonico henger over oss.

Palmens sommermeny skiller seg bare litt fra den vi kjenner fra før. Bordvenninnen er skuffet over at smørflyndren er tatt bort for sommeren, men bestemmer seg for å prøve det eneste helt vegetarianske alternativet, stekt sommerkål, til hovedrett og bokhvetevaffel først.

Spisevennen og jeg deler et spekefat til forrett. Palmenburgeren er hans førstevalg. Selv har jeg fått blod på tann etter den nydelige salaten vi fikk iLokstallen på Brandbu under vår store veikro-test tidligere i sommer, og velger derfor cæsarsalaten.

Etter noe venting, servitøren har ikke fått med seg hele bestillingen, får vi et fat fylt med coppaskinke og spekepølser fra Ask gård, knasende sprø baconcrisp, svinerilette, oliven, pickles, artisjokker og surdeigsbrød.

– Morsommere enn de italienske spekefatene med salami og parmaskinke, mener Spisevennen.

Bordvenninnens bokhvetevaffel vekker misunnelse: Vaffelen er toppet med asparges og hollandaise tilsmakt med ramsløk, et posjert egg og et raust dryss rognkjeksrogn.

Entusiasmen dempes noe da hun får sin hovedrett: stekt spisskål. Et kvart kålhode er lunet sammen med fløte og deretter tilsatt en god neve hasselnøtter og karseolje.

– Dette koster 175 kroner? sier hun vantro.

– Jo, det er en fin kombinasjon, men det koster mer enn det smaker.

Spisevennen på side er positivt overrasket over Palmenburgeren.

– Kjøttet har mye smak, osten er fint smeltet, og majonesen har et godt sting av pepperrot. Syltet løk og grillet tomat topper godbiten, burgerbrødet og pommes fritesen er noe å bite i og langt fra dvaske.

Min cæsarsalat er rent og delikat presentert: I midten ligger tykke skiver kyllingbryst fra Holte Gård kantet med hjertesalat, sprøstekt coppaskinke, flotte flak Høvding Sverre-ost og løvtynne, sprø brødbiter. Salatbladene er vendt inn i en frisk dressing. Dessuten er porsjonen såpass stor at Bordvenninnen kan forsyne seg av litt kylling etter å ha spist sitt stykke spisskål.

– Jeg var mest uheldig med hovedrettene, mener hun.

Da er det opp til dessertene å rette opp inntrykket. Vi deler et ostefat og bestiller dobbelt opp med petit fours. Ostefatet er ikke det mest overdådige vi har fått, så både kompotten, honningen og brødet blir borte sammen med petit foursene, som setter et søtt punktum.

Etter en noe nølende start har servicen hevet seg gjennom måltidet, og ganske snart har vi fått regningen og betalt.

– Palmen har fremdeleset historisk sus over seg, men denne kvelden er dessverre ikke en for minnealbumet, sier Bordvenninnen, som minnes hyggelige lørdager med Afternoon Tea.

– De har det ennå, ser jeg. Vi bør komme hit da, sier hun.

– Jeg kommer gjerne tilbake for en burger og stemningen, men det er noen retter jeg kommer til å unngå på grunn av misforholdet mellom hva man får, og prisnivået, sier Spisevennen.