Ikke helt sjef – ennå

– Spenstig å åpne en spansk restaurant når to andre spanske restauranter i samme lokalet er blitt lagt ned, sier spisefølget.

Det er strålende vær i Oslo. Vi labber nedover Aker brygge og Tjuvholmen, og ankommer xef, en moderne nordspansk restaurant, hvor Escalon og Tjuvholmen tapas holdt til tidligere.

Xef skiller seg i hvert fall ut sammenlignet med de tidligere driverne. De er mer autentiske og satser på fine dining heller enn klassiske tapasretter. Her er det snacks og småretter i tillegg til en ambisiøs seksretters meny til 795 kroner.

Vi spør om få sitte ute i det fine været, men da får vi ikke muligheten til å prøve seksretteren, opplyser den lite imøtekommende servitøren. Den må vi spise innendørs. Utendørs skal det være mer uformelt. En merkelig avgjørelse i en tom restaurant.

Vi bestiller seksretteren og starter med en tredelt snacksrett med trøffel. Menyens svakeste servering. En hjemmelaget makron smaker søtt, men vi kjenner lite til kyllinglever og trøffel. Den eneste av de tre med skikkelig trøffelsmak er en briochevariant. Det burde vært mer av trøffelkremen, for den hadde hatt godt av et saftigere preg.

Den siste biten er en artig munnfull, med sukkerspinn rundt en bit fylt med den kraftige nordspanske blåmuggosten calabres. Det søte står godt til den salte, krydrede osten, men også her kjenner vi lite til trøffelen.

– Bra at de tilbyr flere vinpakker, men de burde selvsagt ha holdt seg kun til spansk vin, sier spisefølget.

Xef tilbyr både en spansk og «around the world»-vinpakke til maten, og den spanske starter med hvitvinen Nora etter et glass Juvé & Camps. En frisk og god albarino fra Galicia, god til to av trøffelrettene, men litt kræsj mot blåmuggosten.

Neste rett er kremet potetpuré. En tung og «seig» variant vi skulle ønske hadde kommet i mer luftig konsistens. Den smaker mest av poteter og sopp, og det er fint med knasende pistasjnøtter. Trøffelpasten er fint til stede, men sødmefull rødbetkompott er overraskende smakløs.

Vi har heldigvis sluppet unna den sure servitøren fra starten, og fått en hyggelig og pratsom erstatning. Han kommer ut med sjøkreps og mer hvitvin.

Sjøkrepsen er forsiktig varmebehandlet, søtlig og god på smak. Den kunne vært hakket mer spenstig, men blandingen med den kraftige skalldyrkraften er vellykket. Det er godt med masse svarte sesamfrø på toppen, og limezesten gir fin syrlighet til retten.

– Jeg synes de har gjort gode valg i vinpakken. Naia Naiades Verdejo 2018 er en bra hvitvin fra Rueda, og rødvinen Obalo Crianza fra Rioja fint valg til okseretten, mener spisefølget.

Retten foran oss ser litt grå og trist ut, men smaken er skikkelig god. Et grønt shisoblad ligger i bunn, med oksehaleragu oppå. En saftig og saltdominerende blanding med fin smak av røkt ål, ansjos, ingefær og syltet løk.

Siste rett før desserten er and med ulike sauser. Skinnsiden er sprø, kjøttet saftig, salt og velsmakende. Sausene er fargerike, der spesielt den syrlige appelsinsausen stjeler showet. Det er spennende med sjokolade og kaffe, men den nøttaktige kastanjepureen under anden har tilstrekkelig med sødme.

– Jeg synes man får mye bra mat for pengene. Et måltid som tok seg opp etter hvert, sier spisefølget.

Desserten formet som et eple er et måltid i seg selv. Visuelt flott og teknisk fint utført med søt, knasende hvit sjokolade og syrlig eplemousse.

Med noen justeringer kan xef bli skikkelig sjef.