«Sex» er en saftløs komedie

Når historien om dramaserienes gullalder i Norden skal skrives, kan Dag Johan Haugeruds filmtrilogi «Sex Drømmer Kjærlighet» brukes som eksempel. For Viaplays prestisjeprosjekt ville neppe blitt initiert av dem i dag.

Høsten 2022 kunngjorde Viaplay at de skulle lage denne stjernespekkede filmtrilogien. Under ett år senere var bransjen snudd på hodet. Da måtte det kriserammede selskapet kutte i planene for fremtidige storsatsinger. Årsak: Dramaene blir for dyre å lage og skaffer dem få nye kunder.

Satsingen på kresne filmkunstnere som Dag Johan Haugerud (59) er neppe noe vi vil se like mye av på strømmetjenestene fremover. Han er en av Norges mest intellektuelle og kritikerroste regissører, men har aldri vært en seermagnet. Hans forrige spillefilm «Barn» (2019) vant selveste Nordisk råds filmpris, men ble kun sett av 22.000 på kino.

Rammefortellingen i «Sex» er så absurd at den burde være et godt utgangspunkt for komikk.

Jan Gunnar Røise spiller en brannforebygger (yrkesgruppen som tidligere ble kalt feiere) i Oslo. Under en lunsj på jobb forteller han sin sjef og venn (Thorbjørn Harr) noe oppsiktsvekkende: Dagen før hadde han sex med en kunde han inspiserte huset til. Dette har han aldri gjort før.

Sjefen er egentlig mest interessert i å snakke om en drøm han selv har hatt. Ingen av dem dveler ved det høyst problematiske: at en brannforebygger ikke kan gå på jobb uten at en kunde spør om de skal ligge sammen. I stedet for å bore i dette etiske overtrampet, søker Haugerud harmoni.

Røises karakter forteller at sexeventyret «var deilig, artig» og «fint på en måte». Slik minner han nesten om Tomas i «Tilværelsens uutholdelige letthet». Tomas jobbet som vindusvasker. Han så på muligheten til sex som et gode ved jobben.

Sjefen i «Sex» er personlig kristen. Haugerud har et fiffig poeng når han viser at selv ikke en kristen ønsker å moralisere nå om dagen. Sjefen reagerer hverken sterkt på at Røises karakter har vært utro mot kona, eller at kunden han hadde sex med, var en mann.

I Haugeruds morsomste film, «Som du ser meg» (2012), skapte han stor komikk ut av en liten rutinesvikt på en arbeidsplass. Der fikk en sykepleierstudent tilsnakk av sin veileder for ikke å ha vasket hendene sine. Det utløste en rekke lattervekkende reaksjoner. Haugerud tok menneskers fastlåste handlingsmønstre på kornet.

I «Sex» er det nesten motsatt: Hendelsen er sensasjonell, men reaksjonene uteblir. Og ikke la deg lure av tittelen: «Sex» viser ingen sexscener. Kun prat.

«Sex» er komponert på samme vis som mange av Haugerunds tidligere filmer. Scenene er lange. Ofte er det bare ett eller to mennesker i bildet. De sitter i ro og snakker. For at grepet skal fungere, må både replikker og skuespillet sitte.

Siri Forberg, som portretterer den bedratte kona, har fått en krevende oppgave. Hovedpersonen fortalte kona umiddelbart at han hadde hatt sex med en mannlig kunde. Likevel er han overrasket over at hun er knust. Hans virkelighetsfjerne reaksjonsmønster står ikke i stil med hennes, som er svært typisk for en bedratt partner. Situasjonen mangler både troverdighet og komikk.

Sideplottet med sjefen og hans 13 år gamle sønn (Theo Dahl) er egentlig mer engasjerende. Vi ser dem i hverdagslige situasjoner. Her får Haugerud sagt mye presist og morsomt om mannsrollen i krise. Filmens komiske høydepunkt er en scene med Anne Marie Ottersen. Hun spiller en lege med munndiaré som avskyr tatoveringer. Festlig.

Dramaserienes gullalder bidro til at en av Norges fremste filmskapere kunne lage en hel trilogi på kort tid, men gikk produksjonen litt vel kjapt? «Sex» er ikke like finstemt som Haugeruds tidligere filmer. For sex og film har minst én ting til felles når det gjelder kvalitet: Det er ikke lengden det kommer an på.