Er det galskap, eller er det noe overnaturlig på gang?
Mange film- og serieskapere har lekt seg i grenseland mellom psykosen og det demoniske. Det er en vrien sjanger. Skal det bli vellykket, må mye klaffe.
Alan Parkers «Angel Heart» (1987) og Nicolas Roegs «Don’t Look Now» (1973) er to gode eksempler. Grensen mellom virkeligheten og det overnaturlige balanseres perfekt.
Viaplays nye miniserie «The Box» er et fascinerende eksperiment, men vellykket er den ikke.
Hva skjedde da Adina (Nina Yndis) døde på politistasjonen? Foto: Viaplay
Utfordrende format
Miniserien er en «pandemiserie» produsert av Viaplay Studios og spilt inn i løpet av to måneder i Stockholm tidligere i år. Produksjonsselskapet bygget opp en amerikansk politistasjon, og all handling foregår innenfor husets fire vegger.
Det legger sterke begrensninger og store utfordringer på serieskaper Adi Hasak. Serien er på den ene siden besnærende, men også ekstremt frustrerende.
Det hele starter med at detektivene Thomas Lovell (Alexander Karim) og Sharon Pici (Anna Friel) intervjuer den mystiske Adina (Nina Yndis) i avhørsrommet – tittelens «the box». Hun er mistenkt for drapet på sin ektemann, men hun dør under avhør.
Så hopper handlingen frem i tid. Den ellers så strikte Sharon har mistet alt. Hun greier ikke å gi slipp på mysteriet. Eller er det Adina som ikke greier å gi slipp på livet?
Alexander Karim er god i en historie som kollapser. Foto: Viaplay
Formatet blir en tvangstrøye
I starten er det engasjerende. Du vet ikke helt hva som egentlig foregår. Er Sharon gal, eller er det et hevngjerrig spøkelse på ferde? Etter hvert tar det overnaturlige mer og mer over. Når det skjer, mister serien tråden. Dialogen blir mer og mer klisjépreget, og selve krimgåten faller fra hverandre.
I krimlitteraturen er det en klisjé når Hercule Poirot samler alle mistenkte og avslører morderen i siste scene. Selv om du som leser har fått alle sporene, får du deg likevel en overraskelse.
I «The Box» får du ingen ledetråder, og alle sporene skjules for deg. Det blir klart at kammerspillets strenge rammer blir en tvangstrøye. Du trenger noen holdepunkter for at du skal engasjere deg i Sharons skjebne.
Partneren din er villig til å dø for deg, sier Thomas Lovell (Alexander Karim) til Sharon Pici (Anna Friel). Foto: Viaplay
Anna Friel er god
Skuespillerne er derimot seriens styrke. De gir alt de har.
Anna Friel, kjent fra den britiske krimserien «Marcella», har en intens tilstedeværelse. Hun endrer personlighet fra scene til scene og utforsker grensen mellom galskap og besettelse. Hun har en god motspiller i Alexander Karim.
En kan likevel lure på om serien hadde hatt en bedre flyt om handlingen var lagt til Skandinavia enn amerikanske Kansas City. Etter hvert lesses det på med så mange oppbrukte klisjeer fra amerikanske politiserier at selv ikke Peter Stormare får det til å klinge naturlig.
Selv om historien etter hvert vris over i det overnaturlige, må handlingen likevel være troverdig innenfor sine egne rammer. Det er helt essensielt skal en historie som «The Box» fungere. Serien får det ikke til, og dermed kollapser alt.
Ikke engang Peter Stormare greier å få floskler til å høres naturlig ut. Foto: Viaplay
Kaotisk
Seriens vellagde estetiske uttrykk er skapt av produksjonsdesigner Betsy Ångerman. Den forfalne politistasjonen og de skitne og brune rommene er en flott kulisse. Alt sender tankene i retning av «NYPD Blue» med et snev av «Twin Peaks». Dessverre er «The Box» ingen av delene.
Mot sluttet blir historien så kaotisk at ingenting henger sammen. Hvorvidt Sharon har tørnet, eller om hun hører de døde, blir revnende likegyldig. Poenger bankes inn i repeterende sekvenser. Til slutt blir det bare irriterende. Jeg tror noen ekstra runder med manus hadde hjulpet. Serien er hverken skremmende, mystisk eller spennende.
