Regnskapets time på Aker brygge

– Nei, nå har jeg sett det også, sier Willie med blikket fokusert på Asias store laminerte meny.

– Her får du ikke bare opplyst allergenene i maten, men også hvor mye CO₂ hver enkelt rett slipper ut!

Det er ingen tvil om at Asia på Aker brygge følger med i tiden og vet hva gjestene er opptatt av. Menyens retter er merket med symboler for vegetariansk, vegansk, spicy – og altså klimaavtrykk. Utslippene varierer fra 0,1 til 2,9 pr. rett, og de aller, aller fleste ligger godt under 1.

Men hvordan er avtrykkene egentlig regnet ut? Heller ikke det er det noen av de svartkledde servitørene som tar seg tid til å forklare. Sjelden har vi opplevd «kelnerblikket» så gjennomført som her. Servitørene ser alle andre veier enn mot vårt bord. Bortsett fra når vi roper eller vinker.

Og det må vi gjøre igjen og igjen, for her kommer ingenting av seg selv – bortsett fra menyene, da. Vi må be om vann, be om vin, be om å få bestille, be om å få bestikk.

Men likevel er Asia Aker brygge et hyggelig sted. Lokalene er romslige og elegante, mye mørkt tre med fargerike detaljer, store svarthvitt-bilder av tatoverte modeller på veggene, en gasspeis midt i det store rommet skaper intime kroker. Noen rosa kunstige magnoliatrær myker opp det mørke og stramme.

– Det er fint, men kunne jo vært hva som helst hvor som helst. Bytt ut magnoliaen med oliventrær og de asiatiske modellbildene med italienske donnaer, og vips hadde restauranten vært italiensk, sier jeg.

– Og det kan den vel bli, etter hvert, sier Willie.

Menyen er pan-asiatisk, med koreansk, japansk, thai, og sikkert peruansk påvirkning på rettene. Her er småretter, sushi, hovedretter og grill, noe for enhver smak og stemning. Alt kan deles på flere eller spises som en enkeltrett. Vi velger litt herfra og derfra og glemmer i farten hele klimaregnskapet.

Om servicen har vært treg og uoppmerksom, er kjøkkenet desto kjappere. Før vi får sagt chablis, står en skål med glovarme, friterte aubergineterninger og et fat med to tacos – eller taquitos – på bordet.

Den friterte auberginen er sprø utenpå og deilig myk inni, den medfølgende dippen er akkurat passe sterk og søt. De løvtynne og fantastisk sprø tacoskjellene er fylt med strimlet mango og avokado og smaker friskt og sommerlig.

– Å, nå er jeg veldig glad vi bestemte oss for å dele – jeg ville blitt veldig skuffet hadde jeg valgt bare denne, sier jeg og løfter en blek kyllingbit fra en nokså fargeløs curry. Smaken er akkurat så tam som den ser ut, i tillegg er nudlene overkokte.

– Mangler du salt, mangler du alt, sier Willie og skyver kyllingen unna. Heldigvis blir de fleste rettene servert samtidig, så bordet bugner av fristende fat.

Her er grillet asparges med shisomajones, nydelig tilberedt. En skål med wokede grønnsaker. Sjelden har stekt kål, sopp og brokkoli smakt så fantastisk. Det må skyldes den gode sausen med chili, hvitløk og soya. Et spyd med grillet svinekjøtt får absolutt godkjent, men den medfølgende spicy agurksalaten er det beste ved retten.

Men det beste med kvelden er grillede lammekoteletter med koreansk krydder, misosaus og lime. Lammekotelettene er så møre og saftige som du bare kan drømme om å få til på grillen din hjemme. Det koreanske krydderet gir deilig sting, sausen er salt og søtlig på en gang.

– Selvfølgelig måtte det være den retten som er klimaverstingen på menyen, sier Willie. – Godt vi deler, da blir det bare 1,45 på hver ...

Asia er en av de nærmeste naboene til det nyåpnede Nasjonalmuseet. En skikkelig kontrast til norsk design og nasjonalromantisk gullalderkunst, men absolutt et deilig sted å la både maten og kunsten synke.