Thriller med høy nostalgifaktor

Han har skildret rus, traumer og selvdestruksjon. I Darren Aronofskys «Caught Stealing» får Austin Butler bank, blir kattens beste venn og havner midt i et blodig gangsterhelvete.

Og regissøren selv? Jeg hadde aldri trodd at han skulle lage noe så fandenivoldsk og morsomt!

Filmskaperen er kjent for å male ut karakterenes besettelser, smerter og destruktive tendenser i filmer som «Requiem for a Dream» (2000) og «Black Swan» (2010).

«Caught Stealing» er en fartsfylt reise ned i et mørkt gangsterhull.

Hank Thompson, ypperlig spilt av Austin Butler som vi møter bak en bardisk på Manhattan, har også sine traumer, men Aronofskys nye film er lite «aronofsky-esk».

Filmen handler om livets tilfeldigheter. Hvordan hadde livet sett ut om det ene hadde skjedd istedenfor det andre? I Hanks tilfelle vender marerittene stadig tilbake til hendelsen som gjorde at drømmen om en baseballkarriere fikk en brå slutt.

Det blir nesten bare barnemat sammenlignet med en rekke tilfeldigheter som gjør at Hank ender opp som kattepasser for Bud. Naboen Russ (Matt Smith) må rekke flyet til London da faren ligger for døden.

Jeg skal ikke avsløre for mye, men det tar ikke lang tid før skumle mafiatyper dukker opp og banker vår intetanende helt fra sans og samling. Den ene uheldige tilfeldigheten tar den andre, og vips så er voldsballetten i gang.

Jeg setter pris på god sjangerfilm, og jeg koste meg. Dette er litt «After Hours» (1985), Griffin Dunne dukker opp i en birolle, en dose Guy Ritchie og litt av Aronofskys eget mørke.

Skal man lage en god gangsterfilm i dag, må man tydeligvis tilbake til «gamle dager» hvor verden var enklere. En tid hvor det var lett å skille den snille fra den slemme. Aronofsky tar oss til New York i 1998.

Det var tiden før avansert overvåkingsteknologi og smarte mobiltelefoner. Det spøkes fritt med at en av Hanks naboer ikke jobber i finans, men lager noe så teit som websider. Gentrifiseringen er på gang, men søppelet flyter fortsatt på nedre Manhattan. Kaffebarer og hippe bistroer er i startgropen, og tvillingtårnene på World Trade Center sto fortsatt høyreist over byen.

Aronofskys nostalgi strekker seg også inn i filmens bilder. Han har blant annet brukt et Sony Venice 2-kamera som gir bildekvaliteten det kornete og «grunge»-aktige preget. Selv om kameraet er digitalt, gir det en følelse av å sitte og se på en eldre film. Det kler den til tider rå og brutale handlingen i «Caught Stealing».

Historier hvor en tilsynelatende normal fyr havner i trøbbel, er ikke akkurat en ny idé. Fra «North by Northwest» (1959) til «No Country for Old Men» (2007) ligger tanken om at vi alle har en helt i oss som dukker opp i pressede situasjoner.

Det jeg likte med «Caught Stealing», er at Hank aldri fremstilles som en uoppnåelig heltefigur. I filmens siste scene har han lært noe om seg selv, men noen actionhelt er han ikke. Det nyanserte og finstemte portrettet av en fyr som plutselig befinner seg i kryssilden, kan vi takke en av Hollywoods nye stjerneskudd for.

Austin Butler har et utseende som rett og slett gjør meg nostalgisk. Med sine markerte kinnbein og en aura som minner om unge James Dean, passer han godt inn i en tidløs «Hollywood leading man»-tradisjon. Han har en intensitet og sårbarhet ved seg som skinner gjennom lerretet.

Hank insisterer på at han er et hundemenneske, men utvikler sterke følelser for den nydelige katten Bud, spilt av sibirkatten Tonic. Bud er filmens andre hovedperson. Tonic må forresten være et svært tålmodig dyr der den dras med gjennom New Yorks gater mens kulene flyr. Matthew Libatiques kamera elsker Tonic. Det skjønner jeg. De katteøynene er vanskelige å motstå.

I tillegg til Butlers sjarm får vi også noen herlige biroller. Liev Schreiber og Vincent D'Onofrio som ortodokse hasidiske jøder med ugler i mosen, er ubetalelige. Det samme er Regina King i storform som politietterforsker med en forkjærlighet for de spesielle New York-kakene kalt «Black and White».

«Caught Stealing» er en fornøyelig, spennende og heidundrende underholdende thriller om en fyr som slettes ikke vil være helt. Han vil bare overleve – sammen med Bud.