En ung mann vandrer gjennom fjell og dype daler. Det er skog, vakre fjorder og majestetiske fjell.
Er dette filmet i Norge?
Levi, som mannen heter, vet ikke hvor han er. I en scene gjetter han at han kan befinne seg et eller annet sted nord i Skandinavia.
På rulleteksten ser jeg mange norske navn. Det viser seg at denne Apple-produksjonen er gjennomført med støtte fra den norske incentivordningen. Mange av utendørscenene er filmet i traktene rundt Åndalsnes i Rauma kommune og i Stryn kommune.
Hat eller elsk
«The Gorge» er på mange måter en klassisk monsterfilm, men den har kvaliteter som løfter den over den gjengse sjangerfilm. Regissør Scott Derrickson har laget spennende vrier på klassiske sjangere før med «The Exorcism of Emily Rose». Det er dermed ikke overraskende at han gjør sin egen vri på monstersjangeren.
Når man setter seg ned med en påsynskopi på en strømmefilm, har forventningene en tendens til å være lave. Mange av filmene som sendes direkte på strømming, er middelmådige. Jeg gjetter at en av årsakene til at Apple ikke lanserer den på kino, er at de må ha nytt innhold i sin strømmekatalog.
En annen grunn er nok at kinodistribusjon koster penger. I tillegg har «The Gorge» en litt «arty» atmosfære som skiller den ut fra den typiske blockbusteren.
Første halvdel av filmen foregår nemlig nesten uten dialog og monstre. Det er et av elementene som gjør den både spennende og god. Jeg vil gjette at dette er en film du enten kommer til å hate eller bli fascinert av.
Romantikere som oss
Det hele starter med to leiemordere. Levi (Miles Teller) har base i vest. Drasa (Anya Taylor-Joy) er fra øst. I bakgrunnen lurer andre verdenskrig, den kalde krigen og topphemmelige eksperimenter – selvsagt. De blir utplassert til å vokte over noe mystisk langt unna allfarvei.
Sigourney Weaver dukker opp i en liten rolle som Levis’ sjef. Foto: Apple TV+
I to store betongklosser på hver sin side av en dyp kløft skal de tilbringe et helt år. Fargespillet i filmen er grått, kaldt og hardt i kontrast til den grønne skogen som omringer dem.
Drasa og Levi begynner å kommunisere med noe så analogt som hvite plansjer. Det ender med tête-à-tête over kaninpai, vin og samtale om «the art of the perfect shot». Utrolig nok er «The Gorge» mye mer romantisk enn filmer som krampaktig prøver å være det.
Pumpende lydspor
Det rolige livet avbrytes av angrep av noen mystiske, treaktige skapninger fra dypet. En film som lener seg på mystikk i stedet for sjokkartede horrorelementer, hadde aldri blitt god uten to dyktige skuespillere.
Levi vandrer rundt i sitt nye hjem Foto: Apple TV+
Hva skjedde egentlig her for lenge siden? Foto: Apple TV+
Monstrene kommer til slutt. Foto: Apple TV+
Anya Taylor-Joy kan smelte is eller fryse ting til is bare med blikket. Hun har en enorm tilstedeværelse foran kamera. Hun takler også krevende fysiske roller. Miles Teller har også en intensitet og dybde foran kamera som gjør ham til noe mer enn bare et pent ansikt. Han mestrer komedie like godt som drama og action. De får bruk for alt de kan i «The Gorge». De snakker like godt sammen bare med blikkontakt og kroppsspråk.
Etter hvert erstattes mystikken med beinhard monsteraction. Da var i alle fall jeg dypt engasjert i skjebnen til de to. Det hele er akkompagnert av et rocka soundtrack med blant annet Yeah Yeah Yeahs' «Spitting Off the Edge of the World» og ikke minst et heftig lydspor komponert av Trent Reznor og Atticus Ross.
«The Gorge» kunne blitt generisk, men blandingen mellom romantikk, overlevelses-thriller og monsterfilm fungerer. De mest hardbarka monster-action-fansen vil kanskje synes den er kjedelig, men jeg hadde sansen.
