Bøler feirer en helt spesiell 40-åring

Hos Bobos pizza på Bøler skrives alle bestillingene ned for hånd. Slik er det gjort siden åpningen i 1985. Pizzasjappa, som ligger bak en luke på Bøler-senteret, har holdt koken i 40 år.

Her finnes ingen sitteplasser eller restaurantfølelse. Likevel beskrives stedet som Bølers stolthet og hjerte. Hvordan ble et «høl i veggen» så viktig?

Arrangementet «BOBO'S fyller 40 år omtrent på denne ti'a» har raskt fått nesten 2000 interessenter. Nå håper initiativtagerne Bjørn Zarbell og Lasse Pedersen på en folkefest lørdag 10. mai. Det mener de Bobos fortjener:

– Bobos pizza har ikke «bare» vært et sted som metter, forklarer Zarbell.

– Det er en liten lokal oase der ingen blir dømt. Og Boris Arhanic Henriksen, denne godeste herremannen som driver stedet, har gjennom 40 år vært der for noen av dem som har falt «litt utpå». De fikk som regel lov å krite hos ham i påvente av at trygden kom, sier Zarbell.

Bobos pizza har hatt to plasseringer. Fra 1985 til 2003 lå stedet på det som på bølermunne ble kalt «Plazaen».

– Plazaen var det viktigste hangout-stedet for Bøler-ungdommen på 80-tallet. Her fant du alle mulige raringer, og det var mye spektakulært å se, sier Zarbell.

Initiativtagerens beste minne fra Bobos pizza er fra 1986:

– På den tida hadde jeg en folkevogn, en boble. Alle husker lyden av den bilen. Mor mi pleide å si at «når jeg hører deg passere rundkjøringa på Ryen, setter jeg på potetene». Uansett: Min første pizza fra Bobos, den delte jeg i den bobla – med det som må sies å være min første, store kjærlighet, sier Zarbell.

Faktisk er «Sædfuck»-taggen omtrent like gammel som Bobos pizza! Vi siterer følgende fra en gammel Aftenposten-artikkel:

– Jeg kjørte akkurat forbi, så jeg vet at den fortsatt står, flirer Paul Vidar Sævarang (59) på telefon til Vink. Han er oppvokst på Bøler, arbeider som lysdesigner i Operaen – og er Sædfucks' siste gjenlevende opphavsmann.

Han minnes Bobos pizza som et slags anker i en rampete råner-tilværelse på Bøler:

– Vi var en gjeng som vanket rundt på «Plazaen» der, som vi kalte det. Vi var 18–19 år og møttes i hver vår bil. Vi spiste pizza, kødda og skravla med Boris og Daimond (han som drev det med Boris i starten). Forholdet til dem var helt topp. Mange hyss ble planlagt herfra ...

– Ha, ha, nei. Ideen kom faktisk spontant. Vi kjørte rundt og så den veggen. Vi prøvde å finne på det kjipeste og jævligste ordet vi greide.

– Det er én ting som slår meg: Bobos pizza må være et ekstremt hyggelig sted å jobbe. Jeg har sett de samme fjesene i den luken siden midten av 80-tallet, sier Egil Hegerberg.

Hegerberg, også kjent som «Bare Egil» og som frontmann i Black Debbath, er oppvokst og bor fortsatt på Bøler. Han skal spille på jubileumsfesten lørdag.

– Pizzaen herfra er kjær når man kommer hjem fra ferie. Bobos pizza gir en god smak i munnen og en nostalgisk følelse, sier Hegerberg.

Bobos pizza er for øvrig også inkludert i Black Debbath-låten «Legg Operaen til Bøler Samfunnshus» fra 2009. I tillegg til flytting av Operaen, foreslås Bobos pizza som det perfekte matsted for de kulturelle:

Låten egner seg dessverre ikke så godt live og skal derfor ikke fremføres under jubileet lørdag.

– Ja, ja, ja, du kan spørre hvorfor, men det er jo en hyllest til en kultur. Så må vi ikke glemme hvor søkkrik jeg er blitt av yrket mitt, så det gjør ingenting.

– Fullstendig loaded, avslutter Hegerberg.

– Boris har vært kul mot meg. Jeg og vennene mine fikk noen ganger gratis pizza. Det er sånt du husker som 12-åring. Jeg tror ikke det bare er pizzaen hans. Det er selve fyren også som gjør Bobos pizza til en hel opplevelse.

– Har du sett den Seinfeld-episoden om «The Soup Nazi»? Det er Boris. Han spør ikke om du har det bra uten å slenge litt dritt også. Men folk liker det! Og jeg liker det. Det er litt drøy kjærlighet rett fra hjertet!

Selv om Hadaoui bor på Grønland i dag, besøker han ofte Bobos på Bøler.

– Før var det én pizza i uken. Nå er det kanskje et par ganger i måneden, sier han.

– Favorittpizza?

– Taco-pizzaen. Den er helt rå. Da føler jeg meg litt sunn også.

– Pizza har jeg bakt i mange år. Herregud! Siden 1976, sier Boris Arhanic Henriksen.

Som 18-åring lærte han å lage pizza på Gotland – mer spesifikt i øyas eneste by, Visby.

– Det var sommerferie, og jeg sto alene og laget 1000 pizzaer i snitt om dagen. Da satte det seg i hendene.

Videre dro Henriksen til Oslo og jobbet to år hos Bella Napoli i sentrum. Flere av kundene var Bøler-folk, og de oppfordret ham til å starte noe eget hos dem.

Som sagt, så gjort:

– Jeg snakket med sjefen for samvirkelaget på Bøler, og han foreslo at jeg kunne overta hans gamle kontor på 19 kvadratmeter. Det funket. Fra første dag var det full samling på parkeringsplassen hver kveld. Folk møttes jo ute da, før Tiktok og greier. Nå er det helt tyst etter klokken 18.

– Det setter jeg veldig stor pris på, jeg visste egentlig ingenting!

Vi runder av med Henriksens beste historie etter 40 år med Bobos pizza.

Det kom en fyr til luken da Espen Lauritzen jobbet og bestilte en halvstekt pizza. Kunden spurte: «Hva er rekorden for hvor langt unna dere har fått inn en bestilling fra?»

Svaret lød: «Noen kunder kjører faktisk helt fra Asker.»

Kunden sa: «Da slår dere alle rekorder nå, for denne pizzaen skal helt til Svalbard!»

Det viste seg at kunden skulle besøke en venn som nylig hadde flyttet til Svalbard. Og denne vennen – han var jo selvsagt Bobos pizza-fan.

Det endte med at han fikk kompisen til å ta med seg en halvstekt pizza i fanget på flyet, hele veien til Svalbard, ler Boris Arhanic Henriksen.