Langt fra Dinnertier

– Oi! Vi har bordet i to timer. Det er noen år siden jeg har kunnet spise så lenge på Dinner restaurant. De to siste gangene har jeg fått tilbud om henholdsvis en time og femten minutter og halvannen time, sier spisefølget.

Oslo er åpnet opp, og ting følges overraskende normalt igjen. Vi spriter hender og har på munnbind, men inne i restauranten er ting som før. Dinner er stappfull, med kun noen provisoriske vegger mellom enkelte av bordene.

Våre to timer blir fort spist opp av servitørene. Det går hele 15 minutter før vi får bestilt drikke. Rundt oss sitter kolleger, kjærester og vennegjenger og skåler flittig. Tenk at vi endelig kan klinke glassene sammen igjen på restauranter.

– Vi har lyst på signaturmenyen. Kan vi bestille to av den, sier spisefølget.

– Nei, det går ikke. Den tar for lang til å spise. To og en halv time, opplyser servitøren.

– Vil det si at dere har en signaturmeny det ikke er mulig å bestille siden man får bordet i maks to timer?

– Tja, vi kan eventuelt servere to og to retter, så kan vi se an om dere rekker det. Men jeg tror det blir knapt med tid. Det blir nok vanskelig, opplyser servitøren.

Dinner restaurant har holdt det gående siden 1989 og spesialiserer seg på dim sum, szechuansk og kantonesisk mat. Vi har spist der minst 30 ganger og har hatt mange flotte restaurantopplevelser.

I starten var dette nemlig et eksotisk spisested med hyggelig service og god mat. De siste ti årene har det dessverre gått i nedover. Anmeldelsene er blitt dårligere i takt med overfladisk service og kortere og kortere restaurantbesøk. Dette er blitt en velsmurt pengemaskin, og vi er spent på hvordan denne kvelden kommer til å arte seg – eller utarte ...

Vi starter med et par Tsingtao, kinesisk øl, og titter oss rundt i lokalet. Restauranten ble utvidet og pusset opp for noen år siden, og er et mørkt og innbydende spisested med halvhøy, monoton bakgrunnsmusikk.

Her har de utnyttet plassen maksimalt, men flere av bordene har nitrist plassering. På vei inn til det innerste rommet i første etasje, passerer vi tett inntil to bord ved veggen. Kjipt å ha en date og havne midt i all trafikken.

– God forrett, spesielt andeleveren, skryter spisefølget. Oppå en kinesisk hvetebolle ligger skiver av lun og myk andelever. En meget god kombinasjon av det salte oppå den søtlige bollen. Her er også noe salat, god balsamicodressing og søte, syrlige og småbitre granateplefrø. En mettende og god forrett til 179 kroner.

Kurven med ulike dim sum-varianter er god, men ikke like forseggjort som tidligere. Før var det en dressing til hver av de fire ulike bitene, men nå passer alle sausene til alle bitene, ifølge servitøren.

Friterte risboller med hjort og crispy ris med scampi er de saftigste og beste bitene. En annen variant har for mye og dominerende filodeig. En småsterk chilisaus er vår favoritt blant dippene.

Dinner har to ulike vinlister. En «vanlig» variant, og en med kjellergodbiter for dem med representasjonskonto der en null ekstra ikke betyr så mye.

Vinlisten virker nokså ny og halvoppdatert, men enkelte av prisene er latterlig høye. Villa Wolf Pinot Noir Rosé 2019 koster 150 kroner på Vinmonopolet, men her må du ut med 600 kroner. Da har spisestedet tatt firgangen av polpris.

Vi har valgt oss en dyrere variant, men selv Dr. Loosen Ûrziger Würzgarten Riesling GG 2017 til 349 kroner i butikken, koster her 1100 kroner. Den har til gjengjeld en herlig duft av blomster, gule frukter og sitrus og en flott mineralitet som passer godt til dim sum. Den høye syren hjelper også godt til mot den fete leveren.

Kjøkkenet gjør en god jobb med hovedrettene. De kommer ikke samtidig, men vi begynner med å dele på lammeretten som dukker opp først. Lammefilet Szechuan byr på gjennomstekt lammefilet, men kjøttet er likevel mørt og velsmakende. Grønnsakene er knasende sprø, og medium styrke byr på bra trøkk i chilisausen.

Dinner skal ha skryt for å ikke være pinglete når det kommer til krydringen. Vi har valgt stekt ris til lammefileten. Den virker alt annet enn stekt, men smaken er meget god. 199 kroner for retten er en fin pris.

Piggvaren er saftig og fast i fisken, og vi liker godt sausen blandet av tam tam-soyasaus og sake. Flyndrefisken er pannestekt og blir servert med spirer og sprø grønnsaker. Den har en flott stekeskorpe og kommer med vanlig kokt ris til. En flott kombinasjon av det salte, søte og syrlige.

Servitøren kommer med en kjapp forklaring på rettene, men fortsatt er ikke servicen det man husker fra måltidet. Her føler du deg hverken ønsket eller godt ivaretatt. Hovedfokuset er hvordan få gjestene til å legge igjen mest mulig penger på kortest mulig tid.

Dessertene er også gode. De er tomme for den klassiske mangodesserten de er så kjent for, men har gode erstatninger. Klassisk sjokoladefondant er akkurat slik den bør være. Perfekt stekt med frisk bringebærsorbet og sprø sjokoladecrunch.

Exotic Norway byr på to biter fritert banan. De er skikkelig gode på smak. Saftige, varme og med tynn og sprø frityr rundt. I tillegg har kokkene lagt på en makron, crunch og en kule vaniljeis. For 138 og 112 kroner er dette gode kjøp.

– Jeg synes fortsatt maten er god hos Dinner. Vinprisene er stive, men jeg synes maten gir bra valuta for pengene. Det er ikke her du tar med kjæresten på en lang romantisk kveld. Men for et kjapt godt måltid sentralt i Oslo, er Dinner et sikkert valg, konkluderer spisefølget.