Ta for deg i Bjørvika – men det koster

– Mexicansk mat er aldri feil, sier Spisevennen mens han beordrer mer og mer tilbehør på sin burrito. Ris, mais, paprika, løk, svarte bønner, sterk salsa, guacamole, ost, salat og et raust dryss koriander på toppen av den nybakte tortillalefsen med pulled pork.

– Ta litt mer kjøtt, sier han til servitøren, som får sin fulle hyre med å pakke sammen rullen før hun veier den.

– Oi, det ble dyrt, sier Spisevennen forbløffet da prisen ender på godt over 200 kroner.

El Camino har vokst seg større fra sin oppstart på Frogner for fem år siden. Nå har de avdelinger på Majorstua og i Bjørvika samt en «hovedrestaurant», Pacifico, på Aker brygge. Konseptet er enkelt, men effektivt: Man står ved disken og peker på hva man ønsker å ha på sin tortilla, som kommer nybakt fra maskinen i hjørnet. Siden veies maten, og man betaler for det man har bedt om.

Hvis man ikke er sikker på hva man ønsker, finnes det er par standardmenyer man kan be om.

– Jeg får assosiasjoner til Subway-kjeden, sier Spisevennen etter at vi har satt oss ned ved et av de store, rustikke trebordene i det mørke lokalet som vender vekk fra solen over Bjørvika og Sørenga. Vi må nøye oss med ettermiddagstrafikken langs Dronning Eufemias gate isteden, men lyse bilder malt på veggene og godt, mexicansk håndverksøl på flaske bøter på savnet av sol.

Jeg har bestemt meg for å teste tacoene og er noe mer nøysom med hva jeg skal ha på de små tortillaene. I første omgang har jeg bedt om kylling- og fisketaco og tar mildere varianter av salsa på dem for å kunne kjenne smaken av råvarene.

Spisevennen liker maten kruttsterk og meddeler at han trenger sterkere saker enn salsaen han har fått. Dermed går han bort til disken og henter en flaske chilisaus som han deretter dynker maten i.

Jeg har heldigvis bedt om å få skåret av en bit av burritoen, men kan likevel fastslå at den hete sausen ikke kan måle seg med den vi har fått på Freddy Fuego, så jeg tar også et par ekstra drypp chili på burritoen.

Et pluss er at både svinet og kyllingen er saftig, servitøren måtte la kjøttet dryppe av før det ble lagt på tortillaene. Paprikaen og løken er også myk og god, mens guacamolen smaker lite.

– Dette er som den man kjøper i butikken til fredagstacoen, mener Spisevennen, men han skryter derimot av de sprø chipsene.

Selve kyllingen er også ganske tam på smak, men fisken, panert torsk rett fra kjøkkenet, er den beste av rettene.

På tross av at Spisevennen har spist en burrito på nesten 700 gram, vil han også prøve fisketaco, så vi tar enda en tur til disken for påfyll. Denne gang prøver jeg en moderat taco med pulled pork, mens han tar mangosalsa på fisken.

Jeg legger merke til to skilt på veggen som forteller at man bruker Stangekylling og kjøtt fra Strøm-Larsen, noe vi begge mener er et kvalitetstegn.

Vi er derimot skeptiske til prisnivået på tross av man betaler for det man har bedt om:

– Jeg er sikker på at jeg får mer for pengene hos Freddy Fuego, sier Spisevennen og legger til:

– Maten her er ikke så altfor spennende, så skal jeg spise mexicansk i området, er Coyo førstevalget.