Her vil vi sitte hele kvelden

Det har i perioder vært kø utenfor luksushotellet Sommerro ved Solli Plass etter at den digre mursteinsbygningen åpnet for tre uker siden. Inne i det gamle hovedkontoret til Oslo Lysverker fra 1932 befinner det seg hele seks nye spisesteder. Vi starter med den gigantiske Ekspedisjonshallen som holder åpent til frokost, lunsj, brunsj og middag.

– Så lekkert! La oss sette oss i baren først, sier spisefølget.

Den store baren ruver i midten av Ekspedisjonshallen med barkrakker rundt og spisegrupper i alle retninger. I enden av lokalet ruver Per Krohgs originale fresker, og alle farger på stoler, sofaer og på veggen springer ut av det gigantiske og oppslukende bildet. Håndlagde møbler og lekre detaljer, man begynner å forstå at oppussingen har kostet to milliarder kroner.

Menyen til brasseriet er klassisk med retter som løksuppe, biff tartar, østers, blåskjell, piggvar, burger, biff, torsk og skinker og oster. Bra at de har en treretters vegetarmeny også. Det skulle bare mangle i 2022.

Vi starter med litt snacks før forrettene og bestiller kroketter og surdeigsbrød. Det er ikke mange steder igjen i Restaurant-Oslo hvor du får gratis brød og smør på bordet.

Munnfullene kommer kjapt på det lille bordet, og vi liker brødet best. Saftig og lunt inni og sprøtt utenpå slik surdeig skal være. En stor kule med pisket Rørossmør smaker godt til. Krokettene er sprø utenpå, men byr på overraskende lite smak. Røkt skinke står det i menyen, men det kjenner vi lite til.

Musikken i bakgrunnen er middels høy og jazzpreget, og i midten av lokalet spilles det også levende musikk i perioder. Her sitter folk med Macen i baren og gjestene er alt fra pent pyntede par, til små og store grupper.

– Det blir spennende å se om dette hotellet genererer mye mer folk hit til området. Og om det kommer andre restauranter til gode. Det kan ikke være like enkelt å drive Brasserie Coucou når de åpner et nytt fancy brasserie rett over gaten, sier spisefølget.

Forrettene er kommet på bordet og vi har valgt to franske klassikere, tartar og løksuppe. Tartaren er bra, men middelmådig sammenlignet med alle andre gode varianter som finnes i Oslo.

Kjøttet er veldig finmalt, nesten farseaktig konsistens, og vi liker mye bedre de grovere variantene. Det ser fint ut med «avdelinger» av rødbeter, løk, kapers og corniochons rundt egget og flott at de har med masse ferskrevet pepperrot. Det piffer godt opp. Dessverre har kokkene hevet på store mengder salt, som ødelegger totalopplevelsen.

Løksuppen er derimot innertier. Den er glovarm og stappfull av herlig smak. God ost, fint gratinert, bra med løk og en dyp umami/kjøttfull smak på selve suppen. En nokså stor porsjon til 195 kroner med en fin balanse mellom det salte og sødmefulle. Denne skal vi prøve igjen en kald vinterdag.

Servicen er hyggelig, men ennå ikke helt på skinner. Vi har bestilt en flaske hvitvin, men den syrefriske grüner veltlineren fra Wachau dukker ikke opp før forrettene nesten er spist opp.

Ingen sier noe om maten, og det er synd at man ikke har drikkeanbefalinger i menyen til de ulike rettene. En forbrukervennlig vinmeny i ulike prisklasser til maten burde vært et krav til spisestedene.

Men stemningen er herlig i det store brasseriet. Det er ingen tvil om at dette spisestedet kommer til å bli Oslos storstue i mange måneder fremover.

– Litt kraftig saus til piggvaren. Her må de ha laget en veldig redusert sjøkrepssaus, for den heller nesten mot en kraftig hummerbisque i smaken.

Fiskestykket er nokså stort, pent varmehandlet, saftig og fint krydret, mener spisefølget. Den grillede fisken blir servert med skinnet på. Fettlaget mellom skinnet og fisken gir mer smak til piggvaren, men ikke alle liker like godt «piggene»/knutene i skinnet.

Tilbehøret er kun en anonym potetpuré med god anispreget fennikel på toppen.

395 kroner for hovedrettene virker ikke særlig dyrt i 2022, men kan man kalle en biff med béarnaisesaus en rett? Her må man selvsagt bestille sideretter ekstra, og vil du ha noen grønnsaker eller en salat ved siden av pommes frites, koster hovedretten 555 kroner. Det er dyrt.

Heldigvis er biffen saftig, mør og nydelig på smak. Oksekjøttet er godt krydret, béarnaisen syrlig, tykk og god, og pommes fritesen meget sprø og velsmakende.

Dagens dessert er en mektig og kompakt sjokoladekake med frisk kirsebærsorbet og en nydelig chantillykrem, veldig søt, på toppen. 165 kroner er en fin pris.

Ostefatet inneholder en kremete og velsmakende brie de meaux, en godt modnet comté og den kraftige blåmuggosten råblå fra Grindal ysteri i Renndalen. Det burde vært mer av chutneyen ved siden av, knekkebrødet er sprøtt og godt, men brødet er tørt og kjedelig.

– Mye god mat, men ikke et brasserie som er bedre ennChez Colin, Le Benjamin, Rivoli eler Ouest. Men stemningen! For et utrolig stilfullt, lekkert og stemningsfullt sted.