Masala Politics er populær av en grunn

– Utrolig! Klokken er ikke halv fem engang, og det er nesten fullt hos Masala Politics.

Den indiske restauranten ligger i 2. etasje, sentralt plassert midt på Karl Johans gate og er tettpakket av ungdommer, familier, par og vennegjenger.

Spisestedet ble åpnet for drøye to år siden av Baljit Padda Singh, mannen bak New Delhi Tjuvholmen og Listen To Baljit på Solli Plass. De har utnyttet arealet godt. Her får du ikke inn én stol til.

Det er hyggeligst ved de store vinduene ut mot Karl Johan, men vi får dessverre bord rett ved inngangen til toalettet. På veggene henger bilder av norske politikere og kongeparet på besøk i India. Servitøren er kjapp med menyer og henter indisk øl, de lyse lagerne Kingfisher og Cobra, til oss.

Menyen er morsom lesning. Den byr på et bredt spekter av retter fra hele India og spiller videre på restaurantnavnet med papirhatt à la Gandhi. Slike brukes ofte av kongressmedlemmer i India. Her får du også «kandidater fra Sør» og «Etterslengere».

Servitørene er i tillegg, som på de fleste indiske restauranter, flinke til å komme med anbefalinger, og mange av rettene kan lages vegansk. Vi krysser av på et ark for hva vi satser på og leverer stemmeseddelen til servitøren.

– Det er sjelden lenge å vente på maten hos de indiske restaurantene i Oslo. De er raske og effektive og deilig å få stagget den verste sulten kjapt, sier spisefølget.

Forrettene er ankommet bordet og ser fristende ut. Den aller beste er garlic prawn. De faste og saftige rekene har en fin duft og smak av hvitløk og har følge av salat og en nokså spicy myntedressing.

Det er bra med kokker som trøkker skikkelig til, uten å være redde for sensitive norske ganer. Styrkenivået på maten hos Masala Politics går fra 1–5. 2=amerikansk politikk, 3=mexicansk politikk, 4 = indisk politikk og 5=tullete (Masala Politics).

Retten «Chicken 65» er kveldens svakeste servering. En veldig naken og ærlig rett, der man kun byr på biter av marinert og sprøstekt kylling. Her er fallhøyden stor, og retten er ikke så sprøstekt og saftig som vi hadde håpet på. Det er godt å skvise litt lime over kyllingen, og den er fint priset til 109 kroner.

Asjettene forsvinner kjapt ut, men servicen er ikke noe du husker etter en middag hos Masala Politics. De gjør det de skal, men her er det ikke noe skravling, hyggelig tone eller presentasjon av maten.

– De skryter av sin gode butterchicken, og den er skikkelig mør og god, mener spisefølget.

Saftige kyllingbiter bader i en kremet og yoghurt- tung saus fylt med smaker av tomat, gurkemeie, ingefær, hvitløk og noe hvitløk. Blandet med en luftig og varm ris er dette et godt kjøp til 235 kroner. Det feige spisefølget har valgt styrke to, amerikansk politikk, og det bærer retten preg av. Her er det ikke noe sting av chili. Vanlig nan og hvitløksnan smaker meget godt og er ypperlig for å få med restene av sausene.

Vi er flere sammen og spiser og tester også ut to lammeretter. Begge holder valgløftene, men vi liker aller best palak lam. Retten ser ut som et gjørmebad, men smaken er nydelig. Møre biter lammekjøtt er blandet i en tykk og smaksrik saus med masse spinat og en god dose hvitløk.

Lammekjøttet i retten zaffrani nalli korma løsner pent fra skanken og er saftig og god. Jeg har bedt om styrke tre på denne, men denne viser seg å være kveldens mildeste servering. Noe smak av muskat og fennikel, men her kunne man hatt mer trøkk, flere cashewnøtter og mye mer løk.

Jeg synes ofte indiske restauranter gir god valuta for pengene. Porsjonene er rause, og man blir ofte mett av en hovedrett med nanbrød. De kommer med ekstra ris uten kostnad, og for 300 kroner blir man stappmett. Vi har en tendens til å droppe dessert på indiske spisesteder. Så også her. Masala Politics har holdt bra nivå siden oppstarten. Det er lett å skjønne at det er så mye folk her.