En helvetes finale for familiedynastiet

Hvor gøy er det spontant å kunne kjøpe seg en leilighet til 670 millioner kroner hvis ingen i familien noensinne gidder å dra på karaokebar med deg og synge Eagles’ «Desperado»?

Slike såre paradokser gjør at «Succession» har vært verdens beste TV-serie de fem siste årene.

Psykologien stikker dypere enn i de fleste serier. Likevel stiller jeg meg selv det samme spørsmålet etter hver episode: Hvem er egentlig den aller største drittsekken i familien til den steinrike patriarken Logan Roy? Det er så mange kandidater!

Synes du sosiopatene i «Exit» var drøye? Ah, det er ingenting mot den syke selvpiskingen mediemogul Logan driver sine fire voksne barn til på jevnlig basis. I dette forkvaklede universet er det nesten så man forveksler det å ikke bli ydmyket av pappa med omsorg.

I finalesesongen skal det siste store slaget utkjempes. Styreverv, penger og anerkjennelse står igjen på spill. Klanen har delt seg i to. På den ene siden har Logan alliert seg med sin strebete svigersønn Tom, sin godfjottete nevø Greg og sin neglisjerte eldstesønn Conor.

I første episode er denne fraksjonen samlet i Logans leilighet på Manhattan for å feire hans bursdag.

På tross av viraken, føler Logan seg bitte litt ensom på sin store dag. Han spør svigersønnen om han har «hørt noe fra rottene»? Skadedyrene han sikter til, er hans egne avkom: Kendall, Shiv og Roman.

Etter at søsknene ble dolket i ryggen av både faren og moren på slutten av forrige sesong, er de blitt riktig så sammensveiset. Nå har trekløveret to ambisjoner: Å nekte å snakke med far inntil han ber dem om unnskyldning og å starte sitt eget medieimperium. Et som kanskje kan stikke kjepper i hjulene for faren? Kanskje han endelig vil respektere og elske dem betingelsesløst, da?

– Tenk så gøy hvis vi greier å rævkjøre pappas forretningsplan, sier Kendall håpefullt.

På tross av at det stort sett strømmer slike vulgariteter også ut fra yngstesønn Romans kloakkrør av en kjeft, har jeg alltid hatt en ømhet for ham. Det skyldes ene og alene en detalj i første sesong.

Da faren lå i koma, var Roman så trist at han ba om å få tilsendt en av farens gensere. Han ville bare kjenne lukten av pappa. Som en hund som savnet sin eier.

At serieskaper Jesse Armstrong greier å koke et menneskes komplekse følelsesliv ned til gylne øyeblikk som dette, er gull.

Flere scener i denne sesongen ble spilt inn i Åndalsnes i Møre og Romsdal i september. De er ikke med i de fire første episodene.

Men Logan-familien snakker mye om at de ønsker skvise mer penger ut av den svenske tech-mogulen Lukas Matsson (Alexander Skarsgård). Han sitter i Skandinavia et sted og gomler godteriet «Ahlgrens bilar».

Nå ruster Logan seg for å fly på et tokt «for å slakte vikingen».

Den skyhøye dialogkvaliteten fra tidligere sesonger er på plass. Manusforfatterne fortjener en litteraturpris for perleraden av spissformulerte sitater. Ekstra fornøyelig er det å høre på den fordervede duoen Tom og Greg. Jeg lo høyt av dem flere ganger.

For det er ikke intrigene, maktspillet eller det såpeaktige plottet om styreverv-posisjoner som gjør «Succession» spesiell. Hvis jeg skal være ærlig, minnet starten av første sesong meg kraftig om «Hotel Cæsar».

Det som løfter «Succession» til et eget nivå, er miljøskildringen, gjennomført med fingerspissfølelse.

Enorme ressurser er brukt på å finslipe detaljer som valg av karakterenes klær og de overdådige eiendommene de opererer i (ja, nå snakker jeg om deg også, Åndalsnes). Ikke minst er det hele tolket av eminente skuespillere. Spillet er så finstemt at tilsynelatende samme ansiktsuttrykk greier å signalisere ulike følelser og tilstander. Jeg oppdager nye detaljer hver gang jeg ser episodene på nytt.

I siste sesong tilføres også en ny nyanse. På slutten av hver episode er det små blaff av ømhet, noe som i alle fall fikk meg til å felle en tåre.

De fire første episodene, som er alt anmelderne har fått, viser mye av det samme renkespillet som vi har sett tidligere. Grunnlaget for en heidundrende avslutning plantes. Men ingen av disse episodene overgår høydepunktene fra tidligere sesonger.

Fire episoder er dessverre et for tynt grunnlag til å gi toppkarakter, selv om jeg forventer at hele sesongen kommer til å fortjene terningkast 6.

Så hvordan kommer historien om Logan Roys dynasti til å ende?

Det moralsk oppbyggelige utfallet ville vært om skattemyndighetene endelig fikk kloen i formuen. Rettferdig, men kanskje ikke et minneverdig drama. Langt morsommere blir det om tilfeldighetene spiller familien et puss.

Min favorittkarakter har alltid vært oppkomlingen Greg, som startet hele serien med å spy ned gjester i en fornøyelsespark. Hver gang jeg ser «fetter Greg», tenker jeg på Hollywood-klassikeren «How to Succeed in Business Without Really Trying» (1967). Filmen handler om en ung godfjott som begynner som vindusvasker og postbud i et stort firma, men som via enormt mye flaks ender på toppen.

Jeg krysser fingrene for Greg, men tipper egentlig at den geniale serieskaperen Jesse Armstrong avslutter sagaen med noe forbløffende som er umulig å forutse. Kanskje Shiv flytter til Norge?