Komfortabel frityr på buffet

Vår vurdering

Komfortabel frityr på buffet

Sushistedet tilbyr mye mat for en billig penge. Men til tider blir det i overkant mye ris.

Restaurantkjeden så dagens lys i bartebyen Trondheim i 2012. Her ble Sabrura en institusjon med sin all-you-can-eat buffet til en billig penge. Siden har kjeden sivet ut til landets mellomstore byer og kjøpesenter. Og siste tilskudd er på nederste hjørne i Markveien.
– Frostamakien er jo en banger, sier spisefølget med en god dose nostalgi til sine egne studiedager i Trondheim.
Makirullen med fritert scanmpi og staver av eple, toppet med en jordbærbit, bryter alle puritanske regler i sushiboken. Og hvorfor skal man plage seg selv med strikthet når den syndige frityrsmaken byr frukten opp til dans på en så deilig måte?
Besøket på Sabrura er ikke en forhøyet omakase-opplevelse. Her skal du raskt bli mett på sushi og diverse frityr. Smakene er ikke raffinerte eller utfordrende, men kanskje det nærmeste du kommer takeaway-følelsen på restaurant. Man kan deise ned uten booking, maten kommer til bordet momentant og du trenger bare legge igjen 249 kr for å spise alt du orker.
Det er ikke mye grønt å skimte på buffeten. Til gjengjeld har buffeten godt tilbehør – med en smakfull soyadressing, sur-søtsaus, rekechips og sjøgress.
Det er ikke mye grønt å skimte på buffeten. Til gjengjeld har buffeten godt tilbehør – med en smakfull soyadressing, sur-søtsaus, rekechips og sjøgress. Foto: Sigrid Gausen

Folk på samlebånd, sushi på fat

Sushiopplevelsen ble revolusjonert av restauranteieren Yoshiaki Shiraishi på 50-tallet i Japan da han innførte sushi på samlebånd. Her kunne gjestene sitte og velge ut hvilke biter som fristet etter hvert som de durte forbi. Sabrura har imidlertid valgt en mer stillestående variant med buffet.
Buffeten er fyldig og halvtomme fat blir stadig fylt opp. Sushiutvalget er litt lite, seks typer. To av dem har laks, resten er fritert scampi, vegetar og kylling (!). Med rikelig ris og sparsommelig proteinmengde, blir det litt mer klart hvordan de kan ha et så lavt prisnivå. Men risforholdet er ikke verre enn det en vanlig takeaway-sjappe har.
Etter hvert som vi forsyner oss merker vi den store trafikken i lokalet. Her strener løkkas folkemengder inn som på et samlebånd, i løpet av en halvtime har de kommet, spist og gått.
Det mangler ikke på frityr-fôr på buffeten.
Det mangler ikke på frityr-fôr på buffeten. Foto: Stig B. Hansen

Styr unna vårrullene

De sataymarinerte kyllingspydene er noe ujevnt stekt, men med en søt og kraftig saus som sanker noen dopamin-poeng. Fiskepinnene er overraskende gode, med fersk fisk og et tynt, men noe mykt lag med frityr utenpå. De friterte gyozaene er sprø og med egen tilhørende ponzu-saus blir dette en god kombo.
Både vårrullene og de dampede gyozaene er det bare å styre unna. Vårrullene er for små til å få noe som helst av interesse rullet inn og de dampede putene minner om en kjele kokt kål som har stått altfor lenge.
Drikkekartet er på én side og har en overvekt av hvitvin og musserende, som ofte passer best med sushi. Det ser ikke ut til at noen av vinene er i varp-kategorien, da de fleste ligger godt over tre-gangeren av polpris.
Ufrivillig påvirket av januar-ånden, valgte spisefølget å innta alkoholfri drikke. Da var det deilig med en god ingefær-øl.
Pokebowlen var for ristung og spisefølget var enig om at de kunne spandert på seg et crunchy element.
Pokebowlen var for ristung og spisefølget var enig om at de kunne spandert på seg et crunchy element. Foto: Stig B. Hansen

Ris, ris og atter ris

Ikke til forkleinelse for en av verdens viktigste råvarer, men det kan faktisk bli for mye ris. Det erfarer vi når vi bestiller en pokèbowl til å ha ved siden av buffeten. Det virker også som at kjøkkenet glemte bestillingen i den frenetiske makirullingen for å fylle på buffeten. For denne kommer lovlig sent.
Utseendet er klassisk, med friske grønnsaker og rå laks, og et par reddiker som gir en fin fargepalett. Retten kommer med en mangosaus, men denne er det nesten umulig å smake. Sjøgresset er litt for overdøvende for min smak, men det største problemet er den altfor store mengden ris. Dette er et kjent problem med pokebowls når man kjøper dem ute. Det er lett å forkle en ristung rett med garnityr på toppen, men til slutt sitter du bare å gomler kjedelig ris.
Sabrura er som en TV-serie du har sett mange ganger før. Dette er ikke topp kvalitet eller en kilde til inspirasjon. Men det er et trygt sted, du vet hva du får og følelsen av å gomle i seg de fettrike og forutsigbare rettene gir en egen type komfort. Det er et trygt valg når ingen i gjengen vet hva de vil ha, bare at det må være noe kjapt og forholdsvis billig.
Komfortabel frityr på buffet
Foto: Stig B. Hansen
Hva vi spiste: Sushibuffet og pokebowl med laks
Hva det koster: Buffet: 249 kr. Pokebowl: 179 kr.
Hvem passer det for: Venner, små grupper.
Rullestolvennlig: Ja
Vegetarretter: Nei
Lydnivå: Behagelig.
Innsidetips: Kom hit om du må ha mat med en gang og har det travelt.
Gå til Vink-forsidenGå til Godt.no

Følg Vink på sosiale medier