Løkka bistro serverer romantikk og knallgod mat

Det kan virke som at alt han tar i, blir til gull. Nud Dudhia er mannen bak Breddos tacos, Doug’s Hamburgers og Løkka deli. Vi har spist deilige tacos på Breddos, en perfekt cheeseburger på Doug’s og hatt delien som en lunsjfavoritt lenge.

Hans nyeste sted er mer i det eksklusive hjørnet. Her er det kun åpent to dager i uken.

For nå skrur Dudhia av lysene på delien hver fredag og lørdag kveld. Han tenner stearinlys og dekker de små trebordene med linduker, hvite servietter og pusset bestikk.

Så serverer han enkle, men fantastisk smakfulle retter.

Matmenyen begynner med fem cocktails. Innehaveren forteller at han har hermet etter sin favorittrestaurant i London, St. John. Der har de såkalte high fives – halve drinker. Jeg går for dirty martini. Venninnen tar en negroni. For en deilig start på et måltid!

Menyen består av en håndfull småretter og snacks, fire hovedretter – tre med kjøtt og én vegetar. I tillegg er det denne kvelden én dessert.

Vi begynner med sprøstekt surdeigsbrød med ansjos, chili, aioli og gressløk. Nam! Aiolien har trukket inn i det varme brødet. Det er spicy og saftige saker.

Scotch egg er et smilende egg som er pakket inn i salsichapølse og så fritert. Helt sprøtt på utsiden. Mykt, kremet og deilig på innsiden. Ved siden av har vi fått en nesten svart saus med en sirupliknende konsistens. Den er syrlig og minner om en tykk worchesteshiresaus på smak. Med fare for å gjenta meg selv: Nam!

I tillegg til papirmenyen er det en krittavle med dagens retter. Der er det en potetrett med kaviar og rømme som frister, men den er de dessverre tom for.

Da blir det latkes, altså konfitert potet som også fått en runde i stekepannen og blitt ordentlig knasende. Ved siden av har vi fått en sterk jalapenokrem og litt rømme. En enkel, men godt balansert rett.

Servitøren vil at vi skal smake på vinene før vi bestemmer oss for en flaske vi kan dele. Et kvalitetstegn! Folk flest har jo ikke oversikt over alle verdens viner og hvordan de smaker.

Her kommer de med anbefalinger, et par rimeligere og litt dyrere varianter. Vi får smake på alt og ender opp med en flaske bærpreget, men fyldig rødvin (Josephine 2019) fra østerrikske Gut Oggau.

Alle hovedrettene koster under 200 kroner. I tillegg kan du velge to litt dyrere fra tavlen med dagens retter. For eksempel har de en tørrmodnet t-bone i dag. Det frister å dele den, men vi vil jo teste mest mulig og går for hver vår rett fra papirmenyen.

Venninnen bestiller tørrmodnet entrecôte med fries som har fått tre runder i frityren. Dette er et kupp. Mørt, saftig og smakfullt kjøtt og en raus porsjon med det som må være byens beste fries.

Kjøttet er toppet med en blanding av blåmuggosten St. Agur og smør. Den perfekte bistrorett, som også er perfekt utført.

Et flatbanket og utbenet kyllinglår fra Hovelsrud gård serveres med en saus på madeira og kyllingkraft. Det ser så enkelt ut, men det er lag på lag med smak og teknikk.

Jeg har glemt at jeg er en storspiser og takket nei til fries eller salat ved siden av. Heldigvis er venninnens rause porsjon med fritert potet stor nok til å mette oss begge.

Siden vi hadde bord klokken 20, begynner restauranten å tømmes idet vi blir fysne på noe søtt. Vi må selv spørre om det er noe dessert å få. Servitøren må høre med kjøkkenet om det er for sent eller ei. Her skulle de gjerne vært litt mer på og hørt med de få bordene som er igjen.

Servitøren kommer heldigvis tilbake med gode nyheter. Vi bestiller menyens eneste dessert. Det er en iskrem laget av surdeigsbrød fra Ille brød.

All honnør for ideen. Dette er jo en genial måte å bruke brødrester på. Dessverre blir desserten kveldens svakeste rett. Det er en iskrem med en svak karamellsmak. Surdeigsbrødet forsvinner helt.

Likevel har jeg nå fått en ny favoritt i byen. Bare vent, denne restauranten kommer til å dukke opp på alle lister over romantiske restauranter med god mat de neste årene.