Hult og glattpolert

Alle kjendiskvinner kan ikke ha sin egen podkast. Noen må også være på TV. I «Powerwomen Norge» møter vi «fem driftige foregangskvinner», ifølge strømmetjenesten Viaplay.

Etter å ha sett de to første episodene som er sendt ut, har jeg knapt registrert noen eksempler på at de er det.

Før de fire siste episodene, er spenningen størst rundt dette: Vil Iman Meskini og ektemannen lykkes med å adoptere kattunger fra Fod-gården? Og kommer gravide Isabelle Ringnes til å føde årets nyttårsbarn?

I en scene ser vi at Anita Krohn Traaseth forbereder et videomøte med EU. Hun rydder og styrer på hotellrommet i Venezia, for at laptopen skal få en gunstig vinkel. Men vi får ikke høre ett ord av hva hun faktisk sier på møtet.

I form og fremtoning minner «Powerwomen Norge» mest om dokusåpen «Bloggerne», som har gått på TV 2 siden 2014.

Den største forskjellen er at deltagerne i «Bloggerne» byr mer på seg selv. De fleste av dem er unge kvinner fra folkedypet. Med stor ståpåvilje har de klart å skape et levebrød av å fortelle andre om sin hverdag.

I «Bloggerne» møter vi damer med kaos hjemme. De snakker «rett fra levra» og kan si ting som ikke er politisk korrekt. Moren til Alexandra Joner hevder for eksempel hardnakket at menn er bedre til å male vegger enn kvinner. Hun blir riktignok straks motsagt av datteren.

Til sammenligning sier de fem i «Powerwomen Norge» aldri noe oppsiktsvekkende eller interessant.

Vi ser at kongens barnebarn, Leah Behn, vinner prisen for «årets beautyprofil» på Costume Awards. Hun avrunder sin korte takketale med følgende fire ord «og selvfølgelig; støtt klima!» Hvem er uenig i det? Hvilken makt har Behn ut over å påvirke noen til å følge hennes sminkeråd?

Da bladet Kapital kåret «Norges mektigste kvinner» i fjor, gikk åtte av de ti øverste plassene til politikere. Den ferske justisministeren Emilie Enger Mehl tronet på tiende plass. Jeg tipper Viaplays store drøm har vært å få Mehl med i «Powerwomen Norge». Hun har mye makt akkurat nå. I tillegg er hun større på Insta enn både Behn, Heldal, Ringnes og Traaseth.

Men det spørs om ikke også Mehl hadde blitt redusert til en slags fotogen influencer i dette programmet.

Paradoksalt nok har deltagerne i «Powerwomen Norge» innflytelse på sin arena. Men serieskaperne virker helt uinteresserte i å dokumentere det. I stedet har vi fått en hul TV-serie som minner om det verste av blankpolert og overfladisk influencerkultur.

Kontrasten til serien «Gutsy» (Apple TV+) kunne knapt vært større. Her ser vi hvordan Hillary Clinton forvalter sin mediemakt. I programmet møter hun og datteren, Chelsea Clinton, andre kvinner som har opplevd noe dramatisk som utløste deres engasjement.

Hver episode handler om et tema, som hatkriminalitet. Clinton snakker blant andre med to mødre som har opplevd det verst tenkelige. Deres voksne barn ble drept under et høyreekstremt angrep i Charlottesville i 2017. En av mødrene har kjempet for å endre loven om hatkriminalitet i delstaten. Det har hun klart.

Til sammenligning handler det mye om hjem og familie i «Powerwomen Norge». Den tradisjonelle kvinnerollen, altså.

Vi er med Isabelle Ringnes på ultralyd og til morens hus for å lete etter babyklær. Ingeborg Heldal drar på rockefestival med mannen. Traaseth viser frem eksmannen. Iman Meskini viser frem sitt nye hus og sminkebord. Leah Behn lar oss få se jenterommet sitt. Etterpå øvelseskjører 17-åringen med mamma.

Vårt kikkerinstinkt blir så klart tilfredsstilt når vi får bli med hjem til kjendisene. Den norske serien ser her ut til å følge samme mal som i den svenske originalen, «Svenska Powerkvinnor» (2021)

Men det finnes allerede mange TV-program, blader og kontoer i sosiale medier der kvinner viser frem en perfekt fasade. Symptomatisk nok handler en av de lengste scenene i «Powerwomen Norge» om at de fem kvinnene blir sminket og kledd opp.

Anledningen er at de skal ta promobilder til dette programmet.

Gang på gang ser vi altså hvordan kvinnene beveger kameraet, men ikke hvordan de flytter samfunnet.