«Mord i Venezia» er den tredje Poirot-filmen som er regissert av Kenneth Branagh.
Innimellom dem har han også rukket å vinne Oscar for beste manus («Belfast»), og han har spilt Niels Bohr i «Oppenheimer».
«Mord i Venezia» tar utgangspunkt i Agatha Christies roman «Hallowe'en Party» fra 1969. Manusforfatter Michael Green har gjort en rekke justeringer i forhold til originalen. Blant annet er handlingen lagt til Venezia, i stedet for et herskapshus på den engelske landsbygda.
Vakre Venezia fungerer godt som kulisse for dette mørke høstdramaet. Utenfor det store palasset, der mordmysteriet utspiller seg, pisker regnet. Det er nesten underlig at denne filmen kommer på kino allerede nå, i stedet for i slutten av oktober.
Stjernespekket
Branagh spiller selv hovedrollen som den pertentlige detektiven. Med seg har han en rekke stjerneskuespillere. Oscar-vinner Michelle Yeoh er aldeles strålende som den mystiske Mrs. Reynolds, en kvinne som hevder at hun kan snakke med døde. Komikeren Tina Fey spiller Poirots venninne Ariadne Oliver. Hun er intet mindre enn verdens mestselgende forfatter.
Ariadne fungerer som Poirots sparringpartner. Dermed får filmen et tydeligere feminint innslag enn TV-serien «Poirot», der kaptein Hastings ofte var detektivens faste medhjelper.
13 år gamle Jude Hill hadde hovedrollen i Branaghs selvbiografiske oppvekstskildring «Belfast». Her figurerer han som en observant guttunge som sluker krimbøker. Gutten blir et ungt speilbilde av Poirot selv.
Oscar-vinner Michelle Yeoh er aldeles strålende som den mystiske Mrs. Reynolds. Foto: 20th Century Studios/Disney
Britiske Kenneth Branagh (62) spiller hovedrollen som mesterdetektiven Poirot. Foto: 20th Century Studios/Disney
Vakre Venezia fungerer godt som kulisse for dette mørke høstdramaet. Foto: 20th Century Studios/Disney
De mørke bildene i palasset bidrar til en klaustrofobisk stemning. Foto: 20th Century Studios/Disney
De mistenkte er samlet i samme rom. Foto: 20th Century Studios/Disney
Barnas hevn
I Poirot-universet er det ikke så ofte at barn er like sentrale som her. Palasset har tidligere vært et barnehjem. Når mystiske dødsfall inntreffer, frykter flere at dette er barnas vendetta.
Kan de virkelig ha kommet tilbake som spøkelser for å ta hevn?
Snedig løsning
Handlingen utspiller seg i 1947, og flere av karakterene sliter med etterdønninger fra andre verdenskrig. En lege er sterkt traumatisert etter at han forsøkte å redde liv i en konsentrasjonsleir. Vi møter også noen statsløse romfolk. Forhistorien er med på å gi karakterene dypere klangbunn.
De mørke bildene i palasset bidrar til en klaustrofobisk stemning. Det hele er sobert filmet. Også kostymene og kulissene er utsøkte. Av og til smeller regissøren til med høye lyder for å skremme. Heftige og morbide effekter er likevel brukt med omhu.
Løsningen på krimgåten er like snedig og vanskelig å gjette seg til som så ofte i en Poirot-krim.
Summen av mysteriet, de visuelle løsningene og det gode skuespillet gjør «Mord i Venezia» til en veldreid krim i klassisk format.
