En ypperlig smak av England

– Man merker at Oslo er blitt en restaurantstorby. Mange mathaller, små naturvinbarer, bitte små østerssjapper og nå en restaurant på Tøyen med masse pickles på menyen, sier spisefølget.

Vi har ruslet oppover Akerselva forbi Grønland T-banestasjon, passert Vintage Kitchen og ankommet engelskinspirerte The Little Pickle nær flotte Hersleb videregående skole.

The Little Pickle skulle egentlig vært åpnet av kokken Luke Henderson som dessverre døde i fjor. Han drev The Tea Room sammen med Jefferson Goldring og skulle også starte denne lille nabolagsrestauranten. Da er det rørende at de andre driverne har spraymalt hans håndskrift på fasaden av bygningen.

På The Tea Room var det en hel vegg med opphengte tekanner, men her er det lite engelskpreg over lokalet. Hvite vegger og røffe murvegger dominerer, komplettert med svarte lamper og stoler og bord i tre. Et minimalistisk lokale veldig likt Hot Shop på Dælenenga.

Den engelskspråklige menyen består av både små og noen få større retter, og servitøren sier vi fint kan dele på alt de har på menyen.

Vinkartet byr på dråper med naturvin, oransjevin og spennende utvalg fra hele verden. Vi starter med en flaske perlende og blomstrete Mother Rock Force Celeste PetNat, som er ganget med tre av polprisen på 240 kroner.

Vi må likevel vente litt med å smake på vinen fra Swartland i Sør-Afrika, for vi skal starte måltidet med en liten shot. Eller to. Første smak er nemlig et lite glass med Reposado tequila vi heller nedpå, før vi tar det andre glasset med sellerijuice. En morsom, nydelig, rund, frisk og syrlig kombinasjon.

– «Hi! Here is your next course, The Little Pickle pickle plate», opplyser servitøren. På den lille asjetten ligger syltede gulrøtter, neper, rødbete og kvede. De har fin tyggemotstand, og vi liker spesielt godt gulrot blandet med estragon og kvede med ingefær. Her smelter smakene fint sammen, men laurbærsmaken blir noe borte i den kraftige rødbeten. Nepe med småsterk kimchi er også godt.

De første fire rettene står som et eget avsnitt i menyen og kommer veldig kjapt til bordet. Her slipper du å vente lenge på maten. Friterte østers i en sterk saus med slaw ved siden av er en av kveldens beste retter. Sprø, varm og passe sterk saus, en utrolig velsmakende munnfull. Fire stykker til 100 kroner er et røverkjøp.

Vellykket er også smørstekt, sprøtt og saftig surdeigsbrød. Det er her toppet med blåskjell, syltet persillerot, persille og majones. En mettende og god rett der blåskjellene kommer fint frem i smaksbildet.

The Little Pickle byr på rytmer fra 80-tallet, slik vi også fikk på The Tea Room, og nå er det «True faith» med New Order som kommer ut av høyttalerne. Lokalet er uformelt, og her senker man skuldrene etter få minutter i restauranten.

Vi deler en skinketerrine laget på hasen, iblandet aprikos og servert med piccalilli. Her består den av syltede blomkålbiter i en karrisaus med en klatt sennep ved siden av. Masse smak og passe salt og syrlig. Vi har også fått med to skiver surdeigsbrød med syndig salt og godt smør ved siden av.

Lokalet er fullt med hovedvekt på folk mellom 30 og 50 år, men servitørene har god kontroll på gjestene og forteller kjapt om de neste to rettene på bordet.

– Dette var utrolig godt! Jeg har spist og laget mange varianter med gnocchi i mitt liv, men aldri så bra som her. Potetpastaskjellene har en tendens til å bli litt kompakte og harde, men her er de fløyelsmyke, toppet med norsk fetaost, purreolje og grillet purre. Denne skal jeg tilbake for, sier spisefølget.

Den andre større retten består av lammemage med hvite bønner, grillet sitron og salsa verde. Den grønne, milde urtesausen gjør ikke så mye ut av seg, for her er det lammesmaken og bønnene som regjerer. Det er fin konsistens og mørhet på den stekte og sammenrullede lammemagen. Noen av bitene er nesten litt sprø, som gjør seg godt mot resten av det myke tilbehøret.

For nøyaktig 100 år siden, i 1922, ble det for første gang produsert Branston Original Pickle, der de syltede grønnsakene hadde fått en syrlig og søtlig smak av krydderblandingen de lå i. På The Little Pickle har de laget sin egen variant på dadler, fiken og rosiner, og den blandingen er hinsides god til de engelske ostene vi får servert.

Blåmuggosten Stilton kjenner mange til, men komboen er spesielt vellykket med Montgomery’s cheddar, en salt og velsmakende hard kumelksost. Måltidets definitive innertier.

– Nå er jeg stappmett, men vi må unne oss noe søtt til slutt.

Vi starter med å dele en engelsk tekake med deilig mørk sjokolade rundt marshmallows og et fint sting fra blodappelsin. Deretter blir det nesten krangling om hvem som skal ha mest av den tradisjonelle engelske desserten kalt trifle. En lag-på-lag dessert. Hos The Little Pickle har de laget den med gelé av solbær i bunn, sukkerbrød, solbærsyltetøy, vaniljekrem, krem og strøssel på toppen. Passe søt og syrlig og et måltid i seg selv.

– Tenk å invitere noen på date og spise friterte østers, gnocchi og dele en trifle til dessert. Meget god mat, fint priset i et uformelt lokale. Luke Henderson hadde vært stolt, sier spisefølget.