Byens nyeste afternoon tea har kanskje byens beste søtsak

Det franske konditoriet Mendel’s åpnet på Bislett for et par år siden. De fikk fort oppmerksomhet for en kakedisk det var umulig å gå forbi.

Jeg var en av dem som snakket høyt om deres syrlige sitronterter og perfekt seige makroner.

Derfor ble jeg mildt sagt begeistret da jeg hørte at deres nye sted i Karl Johans gate i tillegg har afternoon tea.

Godt plassert mellom Kondomeriet og puben The Wild Rover glitrer Mendel’s nærmest mot forbipasserende. Jeg merker at det er på tide at vi fikk noe sånt her. Karl Johans gate føles plutselig som en handlegate på kontinentet.

Inne er interiøret preget av hvite og lyse farger – i kontrast til en regnbue av en kakedisk. Bordene har marmortopper, sittemøblene er trukket i velur.

Vi blir vist til bordet vårt av en servitør i fin uniform. Her vil de at vi skal føle oss flotte. So far so good.

Vi får en liten meny hver som viser de mange munnfullene som venter oss. Ord som «maki» og «ratatouille» får oss til å bli enda litt mer gira. Kanskje de prøver noe nytt her, tenker vi.

Men ...

Etter å ha jobbet meg gjennom byens ulike varianter av afternoon tea, er én ting sikkert: Den nederste etasjen med salt mat er alltid den kjipeste. Det er også tilfellet her. Serveringsfatet har tre etasjer: terter og søtsaker øverst, scones og croissant i midten, og salte småretter nederst.

Vi har fått to ruller av brød, én fylt med kylling og én vegetar. Det er disse som har fått navnet maki. Det kan virke som de har banket flat en type brød, fylt den med saus og grønnsaker, rullet den og kuttet den i biter. Med varierende hell. Det er litt tørt, men smakene er greie. Soltørket tomat, kremost, røkt kylling og andre grønnsaker er kjente, men ok smaker.

Afternoon tea-klassikeren loff med kremost, agurk og røkelaks er der. Loffen er dessverre tørr.

Sprø toast med ratatouille er den beste av de salte smakebitene. Også denne er enkel, men brødet har god crunch og grønnsakene har masse smak.

Heldigvis tar det seg veldig opp med de to øverste etasjene til serveringsfatet.

Etasje nummer to står for tur. Scones med clotted cream og syltetøy av røde bær.

Jeg elsker scones som smaker smør. Det gjør disse. Jeg elsker scones som er helt harde utenpå og myke inni. Det er disse.

I tillegg til scones har de spritet opp etasje nummer to på serveringsbrettet med en eplecroissant – eller apple pain swiss, som de kaller det. Her blir det tydelig at det er fransk kokkekunst vi har å gjøre med. Dette må være blant byens beste croissanter. Fyllet er en eplemos av granny smith-epler, uten biter. Selve bakverket glinser, er supersprøtt utenpå og mykt og fett inni.

Vi prøver å spise sakte og nyte maten med hver vår kopp med te. Vi nærmer oss jo siste etasje og slutten på måltidet. Og det føles kjipt at det snart er over. Ouff!

Det som har vært en fellesnevner for byens varianter med afternoon tea, er at dessert-etasjen på serveringsbrettet er måltidets høydepunkt – både bokstavelig og i overført betydning.

Og Mendel’s små søte munnfuller er de beste jeg har smakt. Vi får en bringebærmakron som er sprø utenpå. Inni er den seig og smaker ordentlig bringebær.

En liten pavlova og en jordbærterte er begge søte og friske. En konfektbit fylt med salt karamell er akkurat det du vil at den skal være. Glinsende mørk sjokolade, myk karamell.

Men det aller, aller beste? Espressoterten! Den overgår alt det andre. Bunnen består av sjokoladekjeks, i midten finner man en deilig kaffekrem (namelaka) og espressogelé. Det hele toppes med en sjokoladeprofiterol (vannbakkels).

Ingen av smakene dominerer. Sjokoladen og kaffen er i perfekt balanse.

Teksturene er også en opplevelse i seg selv - sprøtt, mykt, kremet og klissete.

Afternoon tea på Mendel’s er en av byens beste. Da jeg var innom spurte sjefskonditoren hvordan det smakte. Jeg sa at det var noe tørt brød i den salte etasjen. Han sa at de jobbet med å fikse det. Og det lover jo godt.