Tenk at det var en tid da vi ventet seksten år på nye scener fra sagaen om Luke Skywalker. Jeg husker fremdeles hvor nær jeg var på å dåne av forventninger da jeg fikk sett «Star wars: episode 1 – the phantom menace» på kino i London i 1999. Da hadde jeg og millioner av fans ventet en halv mannsalder på oppfølgeren til «Return of the Jedi».
Nå pumper Imperiet – unnskyld, Disney – ut mer innhold enn en godt drillet kioskromanforfatter. Det virker som om «Star wars»-skipet sakte endrer kurs. Det som var kinofilmer med serie-avstikkere har nå sitt hovedkvarter i serier og strømming.
Formålet er å gjøre oss avhengig av abonnement på Disney+. Blir vi hektet når «Obi-Wan Kenobi» slipper de to første episodene?
Ewan McGregor i farta. Foto: Disney+
Obi-Wan må riste sand av lyssabelen
«Obi-Wan Kenobi» begynner med oppsummering av de tre filmene som ble sluppet mellom 1999 og 2005. Så hoppes det ti år frem i tidslinjen. Anakin Skywalker er antatt død. Jedi-mester Obi-Wan Kenobi lever et anonymt undercover-liv som lavtlønnet slakter på planeten Tattooine, ytterst i galaksen. Hver dag fraktes han til jobb som dagarbeider. Fagforening og fast ansettelse later til å være lysår unna.
Den egentlige jobben er å passe på Luke Skywalker. Den unge jedien bor med sin onkel Owen i samme ørken som den avskiltede jedimesteren. Dermed blir unge Leia Organa kidnappet på en annen planet, Alderaan. Obi-Wan Kenobi må riste sand av lyssabelen og redde galaksen fra sin tidligere lærling, Darth Vader.
Joel Edgerton spiller Luke Skywalkers onkel Owen. Moses Ingram er den dystre jedijegeren Reva, og den beste nykommeren i «Star wars»-universet.
Det står mye på spill i galaksen langt, langt borte.
I motsetning til villniset Marvel har skapt med serier om personlighetsforstyrrelser og parallelle univers, holder «Star wars» den kronologiske tungen rett i munnen. «Obi-Wan Kenobi» fortelles rett frem. Godt og ondt er tydelig definert. Fortid, nåtid og fremtid kommer i riktig rekkefølge.
Ewan McGregors alder gir ham stadig mer tyngde som Obi-Wan. Det gir serien en seig, men interessant start at han introduseres på sitt laveste og nesten maktesløse. Det står virkelig noe på spill. Obi-Wans faderlige forhold til Leia byr på følelser og mye humor. Den mørke skurken Reva trer frem som seriens kuleste nye karakter. Hun er lavt rangert inkvisitor med kort lunte og store ambisjoner, og får forhåpentlig være med videre som Obi-Wans nemesis.
Både humoren og nye karakterer trengs, for det er vitterlig ikke mye sabelkamp å spore i seriens første episoder. På et tidspunkt spør da også Leia Obi-Wan «Why aren’t you using your light saber?», og det er vanskelig å ikke være enig med henne.
«Obi-Wan Kenobi» knytter trilogiene sammen
Det er likevel en medrivende fortelling «Obi-Wan Kenobi» byr på. Dramaet står seg mens vi bygger forventninger til stjernekrig. Selv om vi vet hvordan det spiller seg ut gjennom de tre filmene fra 1977 til 1983, er det spennende å se Leias dramatiske opprinnelseshistorie.
Det store inntrykket er at serien på storslagent vis skal knytte de to trilogiene sammen. Det gjøres med stødig fortelling. Karakterutviklingen er solid. Overraskelsene er store nok til at fansen hviner av glede.
Og alle vi som ventet seksten år på flere biter i Star Wars-puslespillet får nå løst nye gåter ukentlig. Man kan si at det blir for mye når Disney skal gjøre franchisene seriebasert mer enn kinofest. Det går også an å si at det er en flott tid vi lever i når våre største popkulturelle sagaer får vise seg frem uke etter uke. Abonnementet på Disney+ lever i beste velgående noen uker til.
