MDG-politiker Rauand Ismail tror ikke han er en snobb: – Men jeg vet hva jeg vil ha.

Du har kanskje sett ham på skjermen, med ansiktet dekket i gjørme på «Kompani Lauritzen», i debatt, der han argumenterer for Miljøpartiet De Grønne eller gatelangs i Oslo, ikledd frakk og Dr. Martens.

Rauand Ismail er 24 år gammel, politiker om dagen, bartender om natten. Og han har masse tips til byen.

Å flytte til Adamstuen har vært en omstilling for østkantgutten.

– Jeg er blitt mer vestkantvant av å bo der. Men Carl Berner føles fremdeles som hjembygda.

Å bytte bygd fører med seg mange deilige oppdagelser.

– Jeg liker Havens kafé i Jacob Aalls gate. Det er lite hull-i-veggen type sted over gaten for Havens kolonial. Når jeg har råd, unner jeg meg å handle på kolonialen.

– Hele plassen rundt kolonialen er veldig hyggelig om sommeren. Det jeg liker best er at nabolaget mitt er sentrumsnært, men stille.

Selv om han er glad i nabolaget sitt, ligger fremdeles mange av favorittstedene hans over elven – på Grünerløkka.

– Fat City liker jeg veldig godt. De har god vin og god mat. Perfekt for å feire en liten, intim bursdag, dra på date eller noen småretter før man skal ut på byen.

– Og så er det mange hyggelige kafeer. Kuro, for eksempel, som ligger i tilknytning til klesbutikken F5.

– Jeg prøver alltid vintage først. Det nye vintagekonseptet Det gule hus, der folk selger sine egne klær, liker jeg. Må jeg til nøds kjøpe nytt, drar jeg på Livid, Dapper eller F5.

– Jeg tror ikke jeg er en snobb, for jeg mener oppriktig at det finnes høy kvalitet i alle prisklasser, og det er få ting jeg ikke liker. Men jeg er veldig bestemt, både i mat- og drikkeveien. Jeg vet hva jeg vil ha. Det gjør nok at jeg plasseres i kategorien kresen.

Ismail kan tenke på mange steder han synes er kjempebra, som ikke nødvendigvis er «snobbete».

– Når jeg bare har lyst på en liten matbit, drar jeg til Adriatic i Helgesens gate. De har de diggeste rettene fra Balkanhalvøya til en 50-lapp. Børeken med spinat der er en fulltreffer.

– Hvis man liker ting fra andre siden av Adriaterhavet, ligger den italienske kolonialen Felloni & Piersante rett ved. Lykke til med å dra derfra uten ingredienser til pasta.

Ismail er også stor fan av det vietnamesiske kjøkken. Dalat og Lille Saigon er perfekt for å få tak i en varmende suppe på en regnværsdag, ifølge ham.

Når skogen er grønn og været godt, vet han hvilken skog han foretrekker: urskogen langs Alnaelva.

– Det er en type skog som ikke ligner den vi ellers har i Oslomarka. Og så har jeg blitt glad i å både gå og løpe på Bygdøy.

– Jeg elsker å bade. Jeg har en spot på Gressholmen som er langt ifra hemmelig, men stort sett ubefolket. Det føles som en skikkelig pause fra alt som skjer over fjorden. Oslo-øyene og Marka er den største gaven Oslo-boere har fått.

Ved siden av å være bystyrerepresentant, jobber Ismail iblant som bartender på østersbaren Eff Eff.

– Jeg møter så mye forskjellige mennesker jeg ellers aldri ville møtt. Når vi har gjort en god jobb og gitt dem en god service, har vi forhåpentlig gjort kvelden deres litt vanskeligere å glemme.

Men når Ismail selv vil ut og feste litt?

– Jeg setter nok mest pris på Kafé Hærverk og Blå. Hærverk føles veldig nostalgisk. Blå har ofte gode konserter og klubbprogrammer.