Tons of Rock: Hvem skal overta metaltronen?

Ikke kast bort tid på å surre i byen! Møt opp tidlig på Ekebergsletta for å se Spiritworld. Deres blanding av Ennio Morricone-western og riff lånt fra Slayer-banken skulle ikke funket. Likevel ble fjorårets «Deathwestern» et av årets sensasjonelle album. Jeg håper på 30 grader, støv og skarp sol når bandet kommer ridende inn. Da skal det duelleres.

Jeg så Fever 333 på Graspop i Belgia forrige uke. Det var festivalens villeste konsert. Det nærmeste du kommer Rage Against The Machine i 2023, er Fever 333. Frontmann Jason Butler omtaler konsertene som «demonstrasjoner». Det er en presis beskrivelse om du da tenker på kaos i gatene, politiet på sprang etter unge aktivister og røyk som flommer. Musikken er moshvennlig hardcore remikset av Prodigys elektronikarock, Rage Against The Machines politiske slagord og emomelodiene til My Chemical Romance. Følg med til siste sang. Jason avslutter konserter med å henge i scenetaket og klatre over mikseteltet eller som i Tyskland nylig: avslutte konserten fra et pariserhjul.

Lizzy Hale og hennes band leverer stor, melodisk rock med en glede tenåringer har i øvingslokalet. Live er de alltid et rockesirkus av gode musikanter, rennende sminke og allsangfavoritter som «I Miss The Misery».

I en festivalverden hvor stadig mer av det du hører, er musikk på teip, er Clutch en kul lærer fra den gamle rockeskolen. Bandets røtter i funk fra Maryland og Washington er en påminnelse om bandets jakt på den perfekte groove, men som bandet selv sier: «pure rock fury» er løsningen. Med fjorårets «Sunrise On Slaughter Beach» i baklommen kommer «predikant» Neil Fallon til å få publikum i rocketungetale.

Spiritbox herjer dypt nede i den melodiøse metalverden. Vokalist Courtney LaPlante tar med seg intensiteten fra sitt forrige band, Iwrestledabearonce, og lager en moderne versjon av Evanescence. Gjennombruddslåten «Holy Roller» har også inspirasjon fra 90-talls Nine Inch Nails så vel som moderne Gojira. Live er LaPlante et massivt utstillingsvindu for hvordan ung metal høres ut i 2023.

Siden Turboneger knapt holder konserter eller gir ut plater, er The Good The Bad & The Zugly naturlige norske arveprinser. Hadeland-bandet er like morsomt, fengende og snerrende. Med Ivar Nikolaisen fra Kvelertak, som er øverst på plakaten lørdag, i front har de enda mer energi enn de dongerikledde veteranene. Zugly skal lage fest.

Jeg har sett de fleste av bandene på plakaten live før. Norske brenn. er blant dem jeg gleder meg til å se for første gang. Livevideoen fra fjorårets P3 Gull får jevnlige rotasjoner i hjemmet mens jeg venter. Albumet «Jeg vandrer på solskinn» er lyden av Kråkesølv med fuzzgitarer og øret klistret inntil 90-tallets rockeradio.

Hvem skal ta over når Maiden og Priest pakker ned naglebeltet og drar til de evige metalmarkeder? Architects er blant prinsene som lusker rundt i kongenes hoff. Våpnene i arsenalet er sterke. Massive liveshow. Et utvalg stadionvennlige metalhits. Sterk arbeidsmoral. En historie som allerede inkluderer lidelse, motstand og comeback. Etter at grunnlegger Tom Searle døde av kreft i 2016, har bandet jobbet målrettet for å ære hans arv. Resultatet ser du på Tons of Rock. Architects er sammen med Bring me the Horizon og Parkway Drive klodens største leverandører av kommersiell kvalitetsmetal for fremtiden.

Tenk at Los Angeles-bandet The Bronx har holdt på i 20 år! Live høres de fremdeles ut som det unge, nye bandet som er kommet til byen for å herje med feterte veteraner. Deres miks av punkerøtter, morsomme tekster og knallhardt rockedriv er like perfekt for store festivalscener som de skitneste kjellerlokaler.

Der mange band vil gjøre ting fancy og progressivt, leverer Bury Tomorrow de enkle, effektive løsningene. De er kneippbrød på hverdagene du er lei av kake. Miks av brutale riff, store gitarsoloer, røff vokal og episke refrenger er heavy metal slik sjangeren var ment å høres ut.