Vi prøver igjen, Oslo-folk: Sånn skal vi oppføre oss på trikk, buss og bane.

I en ideell verden blir vi møtt av en velkomstkomité når vi stiger av foretrukket transportmiddel, slik Moses delte Rødehavet.

Isteden møter vi som oftest en Berlin-mur. Men ingen ønsker jo å gå på veggen allerede klokken 7 om morgenen.

Nei, det er fortsatt først av, så på som gjelder. Akkurat som et kongehus. Dronning Margrethe måtte abdisere før Frederik kunne bli konge.

Trangt? Dersom du må dele en kvadratmeter med andre, plasserer sekken mellom beina. Du er en bil, og T-banesetet er din parkeringsplass. Hold deg innenfor linjene.

Er du så heldig å ha fått en sitteplass? Bena skal peke rett ned, ikke strekkes ut eller plasseres i setet foran deg. Og ikke engang tenk tanken på å plassere sekken i nabosetet. Her er det fanget eller mellom beina som gjelder.

Skal du snike? Ingen bryr seg. Bare ikke bli tatt.

Det er smertefullt å høre bortforklaringen din. Vi vet alle at du ikke fikk mobilen din stjålet på veien.

Ikke tving oss til å oppsøke øyekontakt med andre, for å vedkjenne at vi ikke kjenner deg.

Du betaler kanskje 1200 kroner i bot, men vi må plages en flau følelse resten av dagen.

Du behøver ikke trykke på stoppknappen på Nationaltheatret. Eller Jernbanetorget. Bussen stopper der. Hver gang.

Skal du av på noen av disse svært populære stoppestedene? Ikke krig deg til døren minutter i forkant. Det er stor sannsynlighet for at sidemannen skal samme sted. Ta deg en bolle, og ta det med ro.

Bussen er stappet, og folk står som sild i tønne. Det er ikke kult å teste domino-effekten. Hold deg fast.

Og når «vi skal stå foran døren»-folket en sjelden gang går av for å slippe andre passasjerer ut, la dem gå på igjen. Før du går på selv. De var der først.

Jo da, vi skal selvfølgelig reise oss for gravide, eldre og folk med nedsatt funksjonsevne.

Men hva med oss lave? Som ikke rekker opp til gripetingen i taket?

For oss kan en brå sving fort bli en brå slutt. La oss sitte.

FaceTime og telefonsamtaler er praktiske og fine ting.

Bare ikke på buss, trikk eller bane.

Også du som skroller på Tiktok med lyden på: Du har et hode, bruk det. Og hodetelefoner.

Smatt, smatt, slurp.

Hører du det?

Det er lyden av deg som slafser i deg en burger eller brødskiver.

Subb, subb, subb.

Hører du det, også?

Det er lyden av deg som forlater T-banen i all hast. La oss nyte resten av turen, skånet for ekle lyder og lukter.

På toppen av irritasjonspyramiden finner vi mennesker som irriterer seg over filleting.

Sitter du på bussen og kjenner sinnet boble av sidemannens boblejakke som stjeler et par centimeter av ditt sete? Hold det for deg selv.

Skriv heller et klagebrev, i håp om at det gjør kollektivtransporten til et bedre sted å være.