Hva er bedre enn ett troll? Jo, to troll, selvsagt!
Roar Uthaugs Netflix-suksess «Troll» slo alle rekorder da den hadde premiere på Netflix i 2022. Er du i utlandet og spør om folk har sett norsk film, er det stor sannsynlighet for at de svarer «Troll» og ikke Trier. Filmen er den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på Netflix.
En oppfølger var uunngåelig. Forrige gang raserte trollet Oslo. Denne gangen står Trondheim for tur.
Hva kjennetegner en god oppfølger? Ofte blir det bare større og mer, men ikke nødvendigvis bedre. James Camerons «Aliens» (1986) er et godt eksempel. Ridley Scotts «Alien» (1979) var en ren skrekkfilm, mens oppfølgeren er en heidundrende actionfilm i verdensrommet.
I «Troll 2» tenker Roar Uthaug og manusforfatter Espen Aukan ikke så veldig langt utenfor boksen. De går for det trygge. Teamet gir oss større og bedre effekter. Altså mer av det vi vil ha – og det er selvsagt troll!
Olav de hellige på trolljakt
Det jeg hadde sansen for i den første filmen, var hvordan de bruker våre folkeeventyr. Det er på tide at vi benytter vår egen mytologi og ikke importerer amerikansk. Neste år kommer «Kraken» på kino, med et mytisk sjøuhyre fra nordisk folketro. Dette er en kul utvikling.
Uthaug og Aukan drar det hakket lenger og blander inn selveste Olav den hellige, kongen vi regner for å være den som kristnet Norge. Men du skjønner vel at det er helt feil? Han jaktet egentlig på troll! Olav og hans menn jaget trollene ut i solen der de ble til stein. Alt dette fortelles i en morsom animasjonssekvens.
Og hvis du tror at aksjonen under Vemork-kraftstasjon i 1942 handlet om tungtvann, er det også helt feil. Dypt under bakken ligger det nemlig en superhemmelig forskningsstasjon med et digert troll i dvale.
Jeg spoiler vel ikke for mye når jeg sier at det våkner opp? Det er også fly forbanna på Olav den hellige.
Sulten troll på afterski
På veien til Nidarosdomen stikker monsteret innom en afterski i Hemsedal. I en festlig sekvens blir festglade folk, mest opptatt av å ta selfier, lett til middagsmat for et sultent troll. Nora (Ine Marie Wilmann), Andreas (Kim Falck) og kaptein Kris (Mads Sjøgård Pettersen) må på trolljakt igjen. Ny på jaktlaget er forskeren Marion, friskt spilt av Sara Khorami.
Troll på afterski. Selvsagt til toner fra «Pinne for landet» av Freddy Kalas. Foto: Netflix
De jakter blant storslått natur. Med et budsjett på 114 millioner kroner – høyt i norsk målestokk – har filmen brukt pengene der det merkes mest: på to imponerende troll. De har helt forskjellige ansiktsuttrykk, og detaljene i huden og ansiktene er fascinerende livaktige. Når trollene beveger seg over snødekte landskaper, ser det skremmende realistisk ut. Jotunheimens flotte fjell er god norgesreklame.
På veien må du lide deg gjennom en dialog som «lean mean troll killing machine». Jeg krympet meg. Mange av onelinerne er så klisjépregede at jeg får helt vondt, men vi ser ikke slike filmer for de dype samtalene. Åge Aleksandersen-referansen fikk meg derimot til å humre godt.
La trollene herje
Sekvensen i Nidarosdomen og Trondheim sender tankene til Indiana Jones. Her treffer de en ekspert på Olav den hellige. Anne Krigsvoll spiller henne med overskudd. Med langt lyst hår ser Krigsvoll nesten ut som en liten trollkjerring når de leter etter graven og sverdet Blæsing. Det ser ut som Krigsvoll koser seg, og det smitter. Dette er filmens desidert morsomste og totalt tullete sekvens.
Anne Krigsvoll guider trolljegerne (Mads Sjøgård Pettersen, Sara Khorami, Kim Falck og Ine Marie Wilmann) rundt i Nidarosdomen. Foto: Netflix
Filmens største problem er at den er litt sidrumpa i starten. Vi må vente en stund på trollballetten. Historielogikken tar også noen svære jafs underveis. Troll har ifølge overtroen en svakhet for vann, men det må altså være hellig vann? Det var nytt!
Likevel er «Troll 2» et ganske fornøyelig eventyr – særlig når den gir full gass og lar trollene herje.
