Mat & mer er Bjølsens skjulte perle

Rett ved rundkjøringen på Bjølsen finnes en restaurant som har holdt det gående i godt over 20 år. Noen eierskifter har det riktignok vært, men innredningen og stemningen er forblitt den samme.

Noen ganger vil man bare ha det trygt og godt. Det får man her.

Tidligere var dette en kombinert delikatessebutikk og kafé/restaurant. Ferskvaredisken er ikke borte selv om ferskvarene ikke lenger selges. Det er noe sjarmerende med det òg. Kjøledisken brukes som kjøleskap.

Jeg innser at jeg til nå har vært soft og sjarmert i senk. Jo da, deler av kvelden tilfredsstiller diverse behov. Men det er jo noen minuser. Det er det.

Vi har booket bord og blir plassert i det koselige hjørnet av lokalet. Det er nemlig en litt lunere del bak en bokhylle. Her er det sofa langs veggen, og man sitter litt tett. Resten av lokalet har en mer generisk kafé-stil.

Det koselige hjørnet er fullt av par. Vi slår oss ned og bestiller husets spekeplanke og brød med aioli. «Brødet» er ristede loffskiver som ikke smaker særlig mye. Spekeplanken kommer med blant annet trøffelsalami, parmaskinke og knekkebrød.

Vi har også fått västerbottenost og akevittgelé. Osten er som alltid god, men jeg skulle ønske meg deilig landbrød til. Og bare en liten teskje av akevittgeleen gir følelsen av å shotte akevitt. Det er litt heavy og tar oppmerksomheten bort fra den gode osten.

Vinkartet på Mat og mer er lite, men noe variert. De har for eksempel en flaske naturvin fra anerkjente Christian Tschida i Østerrike til to ganger polpris, og noe klassisk fransk som en Crozes-Hermitage fra Olivier Ravoire til over tre ganger polpris.

Utvalget av hovedretter er også variert. Man kan få en burger, men ellers retter med fransk shwong. Jeg liker at de har en rimeligere rett som de har kalt «ukens husmannskost» til 235 kroner, for anledningen en coq au vin. Det frister, men vi går for noe annet akkurat denne kvelden.

Vennen min er fysen på fisk og bestiller dagens fisk som er torskefisken lange med poteter, beter, bønner og hvitvinssaus. Fisken er perfekt tilberedt og hvitvinssausen er kremet, litt syrlig og perfekt saltet.

Tilbehøret er enkelt, men godt. Dessverre er det blitt lunkent. Har de ikke varmet opp tallerkenene, tro?

Jeg har gått for andeconfit med pastinakkpuré og rotgrønnsaker. Temperaturen på alle elementene på tallerkenen min er akkurat slik de skal være.

At andelåret er konfitert betyr at det er tilberedt i olje eller fett på lav varme over lang tid. Det gir garantert mørt og smakfullt kjøtt. Når det i tillegg serveres med rikelige mengder av fruktig, lett syrlig og fyldig rødvinssaus og perfekt kremet pastinakkpuré, er jeg solgt.

Klassisk fransk. Perfekt utført.

Klassisk er ordet som også best beskriver dessertutvalget. Det er to søte og én osterett på menyen. Vi tar hver vår søte dessert. Sjokolademousse med pisket krem er litt for tam og litt for tykk. Jeg savner en mer tydelig sjokoladesmak og mer luft. I tillegg serveres den med pisket krem. Krem på krem er unødvendig.

Crème brûlée toppet med rørte blåbær med hint av anis er et bedre valg.

Det brente sukkerlaget på toppen er veldig tynt. Selv foretrekker jeg en tykkelse som gjør at selve «knekkingen» blir en opplevelse. Den brente karamellsmaken og crunchen skal være en kontrast til den milde fløtepuddingen under. Her er sukkerlaget så tynt at du hverken får lyd eller særlig smak. Selve puddingen er heldigvis kremet og smaker godt av vanilje.

Kvelden har gjort oss gode og mette. Et perfekt sted å møte en gammel venn eller kjæresten for et måltid og en god prat. Hadde jeg bodd på Bjølsen, hadde jeg vært innom ofte. Kanskje spesielt for å teste ut den rimeligere «ukens husmannskost».

Skal jeg til nabolaget for å se et stykke på Det Andre teateret eller Nieu scene, tror jeg dette er stedet å starte kvelden. Klassisk fransk. Eller burger. Her finner alle noe de liker.