- Anmeldelsen er basert på fire av åtte episoder.
Det tar ikke lang tid før «MobLand» forteller høylytt hvilken mytologi serien klistrer seg til. Mafiaarvingene og rivalene Tommy Stevenson og Eddie Harrigan sitter overraskende i samme London-taxi. De er på vei til rave. Noen unge festløver knipser bilde av dem. «Dette er større enn å se Kray-tvillingene sammen», kvekkes det begeistret gjennom kokaingnissende tenner.
Nevnte Ronald og Reginald Kray er Londons muligens største krimlegender noensinne. Vi skjønner fort at de to unge herrene i «MobLand» har mektig mafiablod. Vi forstår også at kveldens konflikt mellom dem kan sende London ut i en gjengkrig som ikke ender godt for noen.
«Vaktmester» med rett til å drepe
Den eneste som kan holde en skjør fred i byen, er Harry de Souza. Han er Harrigan-familiens megler og fikser. Han ordner opp. Harry er en slags vaktmester med rett til å drepe. At Tom Hardy spiller ham, er neppe tilfeldig. Skuespilleren spilte jo faktisk begge Kray-tvillingene i «Legend» i 2015.
Regissøren er heller ikke hvem som helst. Guy Ritchie har skapt seg en formue og et ettermæle av sin typete fremstilling av Englands kriminelle underverden. Husker du Brad Pitt i «Snatch»? Hvor mange ganger har du sett Vinnie Jones i «Lock, Stock & Two Smoking Barrels»? Ble du også hektet på fjorårets morsomme og blodige «The Gentlemen»? Disse historiene er Ritchies kjøttkaker og poteter. De er bensinen i hans veltrimmede motor.
Ritchie er likevel bare innleid til «MobLand». Serieskaper er Ronan Bennett. Han slo gjennom med narkodramaet «Top Boy» – Englands svar på «The Wire». I fjor laget Bennett «The Day of the Jackal», hvor Eddie Redmayne overbeviste som iskald leiemorder.
James Bond og Oscar-vinner
Er det flere store navn som må nevnes? Javisst! Selveste James Bond – eller Pierce Brosnan, som noen kaller ham – spiller patriarken i Harrigan-familien. Han forsøker litt tafatt å gjøre klanen sin til en strømlinjeformet finansoperasjon.
Kona Maeve er rastløs og blodtørst. Planene om å drive krim etter Excel-ark får sjelden vinger. Maeve spilles for øvrig av Oscar-vinner Helen Mirren, så skjermen er tettpakket med toppfolk.
Pierce Brosnan spiller Londons mafiasjef Conrad Harrigan i «MobLand». Foto: Luke Varley/Paramount+
Det er likevel Harry de Souza som er oppmerksomhetsmagneten. Tom Hardy har en egen evne til å dra kamera og seeren inn i sin intimsfære. Som Bane i Batman gjorde han det med stemmen. I «Mad Max: Fury Road» gjorde han det med stressede, raske bevegelser. I «MobLand» drar Tom Hardy deg inn med en ubehagelig, underliggende trussel om vold.
Jeg sitter hele tiden med følelsen av at han kan eksplodere. Harry går inn i situasjoner med en kontroll som samtidig formelig skriker at han er klar for vold når som helst. Det gir alle hans scener en dirrende intensitet.
Spenning og uhygge
Samtidig gir Bennett og Ritchie ham nok menneskelighet til at Harry blir en interessant karakter. Forholdet til familien er komplisert. De vet han er kriminell, men har alltid stolt på at han skal passe på dem når verden brenner. «MobLand» gjør dette til en engasjerende historie som styrker spenningen i andre enden av skalaen.
Oscar-vinner Helen Mirren er iskald mafiakone i «MobLand». Maeve Harrigan legger snikete planer. Foto: Luke Varley/Paramount+
Volden på Harrys arbeidsplass er ventet. Serien er tross alt kriminell underholdning. Uhyggen i hjemmet er skumlere, mer genuint ubehagelig. Det løfter serien fra Guy Ritchies vanlige guttastemning.
Serieskaper Ronan Bennett har tidligere vist at han kan dosere om menneskelige konsekvenser av krim. Her understreker han det.
Fra Muse til «MobLand»
«MobLand» var opprinnelig planlagt som oppfølger til HBO-serien «Ray Donovan». Med årene utviklet den seg til en frittstående fortelling. Det virker som serien er skrevet for de store navnene, som får fritt spillerom for sine ruvende talenter. Det fungerer, men her og der ser man at prosessen har vært kronglete.
Foto: Jason Bell/PLaramount+
Scener limes sammen av at Harry sier dølle ting som «he definitely knows something, I can feel it». De kantete replikkene rister på troverdighetens fundament.
London kunne også vært frekkere filmet. Se bare hvilken visuell briljans «Slow Horses» og «The Bureau» får ut av den grå hovedstaden. Bruken av gamle Prodigy-låter på rave låter fett i headset, men kreativt er det ren og skjær latskap.
Da er det lettere å gi honnør til Matt Bellamys stemningsfulle seriemusikk. Den Norgesaktuelle Muse-gitaristen gjør «MobLand» mørkere og mer skummel i samarbeid med komponisten Ilan Eshkeri. Kan duoen bli Englands svar på Atticus Ross & Trent Reznor? Solide «MobLand» setter dem i hvert fall på kartet mens Tom Hardy herjer som Harry De Souza.
