Lunken mat og anonym service på Hekla

«Dårlig service». «QR-koden fungerer dårlig». «Lite mat for pengene». Det har kommet en del reaksjoner til oss når det gjelder Hekla på Aker brygge, så det var på tide å stikke ned for å sjekke selv.

Kunne det være at den tidligere Pjoltergeist- og Katla-kokken Atli Már Yngvason hadde tatt seg vann over hodet der nede på brygga?

I april i år åpnet Yngvason nemlig to restauranter i det iøynefallende lokalet. I april anmeldte vi Vågen som hovedsakelig serverer norsk sjømat. Hekla har en mer allsidig meny. Vågen var et gledelig tilskudd til et middelmådig restauranttilbud på Aker brygge, så vi var spente på om også Hekla tilfører området noe.

Det spesielle bygget på Aker brygge åpnet som restaurant Onda i 2011. De hadde store ambisjoner og snakket høyt om at målet var to Michelin-stjerner. Slik gikk det ikke.

Etter hvert overtok Ling Ling med høy musikk og partystemning. Hekla og Vågen er nok konseptet med bredest appell i flest aldersgrupper hittil, og menyen mer folkelig enn hos forgjengerne.

Uteområdet rundt restauranten er upåklagelig. Oslo bader i sol, og vi får plass på den fine uteserveringen. Vi blir informert om at menyen er den samme inne og ute, så vi velger å bli sittende i solsteken.

QR-kodene på bordet fungerer kun delvis. Det tar 15 minutter å få vinen vi bestiller, og i perioder er det ekstremt lang ventetid på maten. Senere viser det seg at menyen inne og ute likevel ikke er helt identiske, men vi orker ikke flytte oss fra det fine været.

QR-koden fører til upersonlig service. Maten blir satt på bordet uten et ord. Hekla har i tillegg en utfordring med avstanden fra kjøkkenet til uteserveringen. Mye av maten vi får servert er lunken.

Heldigvis sitter smakene nokså bra. En av de beste rettene er den sødmefulle blomkålretten.

Blomkålen er pent varmebehandlet og passe hard. Den deler plass på tallerkenen med mettende hummus og et krydret, nøtteaktig og syrlig preg fra masse za’atar, en urteblanding fra Midtøsten. Retten har også umamismak fra miso. 200 kroner for dette er raust, da det også følger med flere skiver grillet surdeigsbrød som metter godt.

Kamskjellene er også vellykkede, men retten er nesten kald. Den har sannsynligvis ventet på at andre retter skal bli ferdige. De sødmerike skjellene har fin stekeskorpe, og den røde curryen har god smak av blåskjell. Det hele er toppet med strimlet kål med lett grillsmak.

Et glass Jurtschitsch Kamptal Löss Grüner Veltliner 2024 har fin syre som takler den småsterke curryen godt.

En av kveldens høydepunkter er pastaretten. Glovarm og passe fast linguini blir servert med sødmerike tomater, hvitløk, blåskjell og krabbeklør.

Det er litt grisete å plukke ut kjøttet, men smakene sitter som et skudd. Friske blåskjell har en nøtteaktig smak, og det hvite, sødmefulle krabbekjøttet smaker veldig godt til pastaen. Prisen på 400 kroner er stiv, men her er det mye skjell og krabbe.

Inne er vinutvalget stort, men her ute kan vi velge mellom syv hvitviner, i tillegg til rødt og bobler. Billaud-Simon Petit Chablis 2022 er priset 3,6 ganger høyere enn på Vinmonopolet og er en deilig vin til både blåskjell og krabbe.

Kveldens skuffelse er kjøttet. En T-bone steak er pent stekt, men nesten kald når den ankommer bordet. En mør indrefilet og en smakfull ytrefilet smaker godt, men 1400 kroner er stivt.

Urtesausen chimichurri passer meget bra til det grillede kjøttet, men den andre sausen er tam, vandig og smakløs. Et lass med sprøstekt pommes frites er deilig tilbehør, det skal kokkene ha.

Hekla har en variert og spennende meny med mange gode retter, men stedet er tydeligvis for stort til at de greier å yte god service og servere varm mat.