Dette bør du spise på Oslo Street Food i Torggata

Hva vi spiste: Bangkok – risnudler med kylling, grønnsaker og tomyum-saus (209 kroner)

Vurdering: Herlig grillsmak på både grønnsakene og kjøttet. Her får du mye for pengene. Grønnsakene har perfekt tyggemotstand og nudlene fin spenst. Vi ba om ekstra chilisaus og så oss aldri tilbake. Retten ble for mild uten.

Konklusjon: Et av de beste kjøpene på Oslo Street Food. Men be om ekstra chilisaus!

Hva vi spiste: Minced beef (129 kroner) og Onion happiness (129 kroner)

Vurdering: Sprø utenpå, men deigen er en smule rå innerst. Varianten med kjøtt ble favoritten, med raus mengde godt krydret kjøttdeig. Fint at de deler opp børeken, det gjør det lettere å spise den rykende varme retten.

Konklusjon: Velg varianten fylt med kjøttdeig. Prisen drar ned karakteren et hakk. På de andre filialene av Bürek Factory er maten billigere. Disse er ikke verdt prisen.

Hva vi spiste: Tacos 1 of each (175 kroner)

Vurdering: Varianten med svinekjøtt ble favoritten. Den har et lite chilikick. Alle variantene er godt balansert med frisk kålsalat og en crème fraîche smaksatt med røkt krydder. Det er ikke mye mat i tre små tacos, så du burde nok bestille noe mer i tillegg. Vegetarvarianten med søtpotet og gulrot er litt i mildeste laget.

Konklusjon: Dette er stedet for en frisk lunsj med mye smak, i alle fall om du velger varianten med svinekjøtt.

Hva vi spiste: Red curry (185 kroner) og Pad thai (185 kroner)

Vurdering: Red curry-retten har en dominerende smak av kokos og er ganske endimensjonal. Kyllingen er saftig, men risen er tam. Vi skulle gjerne hatt mer urter på. Det beste med retten er at du blir mett. Pad thaien er en favoritt, med masse urter og saftig kylling.

Konklusjon: Ingen smakseksplosjoner, men mettende og ålreite retter fra Thailand.

Hva vi spiste: Spicy salmon bowl m/avokado (199 kroner)

Vurdering: Mye laks, men ellers ganske lite mat for pengene. Den største nedturen fikk vi da vi smakte på risen som lå i bunnen av skålen. Den var overkokt og grøtete.

Konklusjon: Et enkelt måltid som på grunn av risen blir uappetittlig. Men hey, de har en lavkarbo-variant uten ris også. Gå heller for den om du er fysen på laks og srirachamajones.

Hva vi spiste: Classic burger (155 kroner) og fries (49 kroner)

Vurdering: Aiaiai! Dette var tørre saker. De har stekt burgerbrødet så mye at det er blitt til to skiver sprø kake. Også kjøttet oppleves som tørt. Er det nok fett i det? Den tynne skiven ost har smeltet helt bort.

Konklusjon: Styr unna burgeren, men om du er gira på fries er dette et ålreit sted. Men obs, potetstavene pepres godt, så dette er ikke for de minste eller mest pysete.

Hva vi spiste: Bibimbap (199 kroner) og Korean fried chicken med spicy sauce (189 kroner)

Vurdering: Bibimbapen består av kjøtt nesten uten krydder og tørr kimchi uten styrke. Her virker det som de har gjort så lite som mulig. Resultatet er en kjedelig skål med speilegg og litt kjøttdeig.

Den friterte kyllingen er et bedre valg. Kjøttet er saftig, og chilisausen er syrlig, men den kunne gjerne vært sterkere. Det eneste tilbehøret er littt klebrig ris. Vi savner noe grønt, som syltede grønnsaker eller urter.

Konklusjon: Lite kjærlighet å hente i disse rettene. Den friterte kyllingen er kjedelig, men likevel det beste valget av de to.

Hva vi spiste: Banh mi Thịt Nướng (139 kroner) og Grilled pork with rice noodles & spring roll (209 kroner)

Vurdering: Sprø baguette med saftig fyll. Banh mien er fylt med svinekjøtt, syltet gulrot og masse friske urter. Den andre retten skjønner vi lite av. Risnudler toppet med svinekjøtt, syltede grønnsaker og en vårrull. Her burde de kuttet vårrullen i biter så den ble en del av retten. Hovedproblemet er likevel sausen. Det vietnamesiske kjøkkenet er friske og syrlige sausers kjøkken. Derfor er det utrolig skuffende å få klissete sukkersaus, bedre kjent som sweet chilisaus.

Konklusjon: Ikke bestill risnudlene. Sweet chilisaus bør holde seg der det hører hjemme – i historien. Banh mien er favoritten her – den er et av mathallens beste kjøp.

Hva vi spiste: Fritert empanada med kylling og bakt empanada med kjøtt.

Vurdering: Litt kjedelig. Den friterte varianten er klart best. Den bakte empanadaen er blek og lite appellerende. Fyllet i begge to smaker av gryteretter fra hverdagskjøkkenet. Her skulle jeg ønske de eksperimenterte mer. Chimichurrien er laget med tørkede urter og blir litt for besk. Vi savner noe friskt!

Konklusjon: Gå for fritert empanada om du vil ha en varmende, hjemmekoselig rett. Men obs: bit forsiktig, sausen spruter ut av den lille lommen.

Hva vi spiste: Taste of Peppern (230 kroner)

Vurdering: Dette må være en av de beste dealene på Oslo Street Food. Du blir garantert mett. Samosa, butter chicken, chicken 65 (fritert kylling), ris og papadams blir servert på et brett. Vi bestille også naan ved siden av.

Det er likevel et men. Butter chicken er det beste på brettet, det andre er helt greit, men enten for søtt (chicken 65) eller for tørt (samosa).

Konklusjon: Bra sted om du er sulten. Neste gang bestiller vi bare butter chicken.

Hva vi spiste: Garlic parmesan wings w/ fries (194 kroner) og Adobo burger (180 kroner)

Vurdering: De er gode på wings, mindre gode på things. De parmesandekte kyllingvingene er saftige og har en tydelig smak av parmesan. Friesene ved siden av er salte og helt greie. Burgeren er skuffende. For det hjelper ikke å stappe den full av masse pulled pork når brødet er knusktørt. Sausen til svinekjøttet er også for søt.

Konklusjon: Gå for kyllingvingene.

Hva vi spiste: Spicy Beef Wrap med hummus ved siden av.

Vurdering: En fresh lunsjrett. Brødet flaker seg og er fett. Inni er det massevis av grønt som avokado, rødløk og urter. Samtidig er kjøttet litt tørt og ganske tamt. Dermed blir helheten litt kjedelig. Vi kjenner nesten ikke hvitløksyoghurten og mozzarellaosten heller.

Konklusjon: Et mettende og grønt måltid, men kjøttet er for tørt.

Hva vi spiste: Karage (189 kroner) og Katsu (195 kroner)

Vurdering: Det står at karage-bollen er bestselgeren, men det burde den ikke være. For katsu-bollen med svineschnitzel, ris og eggerøre stekt i dashi (japansk umamirik kraft) er mye bedre. Retten er varmende og mettende. Små biter av syltet daikonredikk gir retten deilig friskhet. Vi skulle gjerne hatt mer av reddikene. Kjøttet er hakket for overstekt, men det tilgir vi glatt i denne sammenhengen.

Karage-varianten blir litt for tam. Kyllingen er saftig, men det blir litt kjedelig med ris og strimlet hodekål.

Konklusjon: Katsu bowl er en god og mettende lunsj.

Hva vi spiste: Gyros med svinekjøtt (174 kroner)

Vurdering: Et litt tørt brød med masse fyll. Du blir mett, men det er salte saker og lite spennende. Det minner lite om feriedager i Hellas. Tzatzikien er veldig mild, og vi savner mer grønt.

Konklusjon: Du blir mett, men dette er ingen smaksopplevelse.

Hva vi spiste: Dubai chocolate shake (129 kroner) og Acai bowl (99 kroner)

Vurdering: Dette var skuffende saker. Dubai-shaken er en mild sjokolademilkshake toppet med litt vispet krem og noen smuler katayif (filo) og pistasj. Den smaker ikke så mye mer enn fløte og sukker, og da er det altfor dyrt å betale 129 kroner.

Acai bowlen er det bare å styre unna. En klumpete og seig smoothie toppet med smakløse blåbær og granola. Granolaen smaker av sukker, og ut fra konsistensen mistenker vi at den har stått en stund.

Konklusjon: Barn kan nok like dette, men også de fortjener mye bedre.