Billig og smakfullt på indiske Shanti på Torshov

«Det er Oslos beste indiske»

Ordene dukket opp i en Instagram-post en kveld jeg skrollet. Avsender driver med helt andre ting enn mat. Likevel fikk det meg til å stoppe opp.

Stedet var Shanti. Øverst på Torshov, eller nederst på Sandaker om du vil.

Spenningen var stor da innehaver ønsket meg velkommen med et bredt smil, og jeg så at mange andre som hadde tatt turen.

Menyen er ikke overveldende lang, slik mange av byens indiske restauranter insisterer på at den må være. En håndfull forretter, noe lam, noe kylling og flere vegetarretter frister.

I dag er vi to til bords. Den ene vil ha vegetar og går for chana masala (en kikkertgryte), men først: forrett.

Vi kan velge mellom fem forretter og lander på en skål friterte grønnsaker og et par pils. De er tomme for Cobra, men Kingfisher gjør nytten. Indisk øl kommer ofte i gigantiske flasker, men heldigvis kan vi velge mellom 0,7 og 0,33 her.

Forretten er skiver av gul løk og spinatblader panert i en krydret deig og fritert lenge nok til å bli sprø utenpå og samtidig holde på smaken. Det er rett og slett en deilig start på måltidet, men hadde også fungert som en ølsnack på en varm sommerdag.

Da jeg fikk høre om Shanti, måtte jeg google. Googles anmeldere, altså folket, er superfornøyd. 4,9 av 5 poeng i snitt, og mange trekker frem Shantis variant av retten rogan josh.

Retten har sin opprinnelse i Kashmir helt nord i India. Visstnok betyr rogan klarnet smør eller olje, mens josh betyr stuing. Dette er en lammegryte som har en dyp rødfarge, takket være den relativt milde kashmirchilien og en urt som heter ratan jot.

På Shanti kan du velge mellom flere styrkegrader. Vi har gått for «norsk medium», men angrer litt på det. Vi tåler mer, mye mer. Likevel kommer nytelseslydene hyppig. Lammekjøttet er supermørt og flaker seg i den kraftige sausen.

Risen er smaksatt med kummin og paprika.

Også vegetarretten tilfredsstiller. Kikertene i chana masalaen er godt krydret, og den tomatbaserte sausen er litt syrlig, men samtidig rund og varmende. Også her savner vi mer trøkk, men det får stå for egen regning, vi bad tross alt om «norsk sterk»

Vi har selvsagt bestilt nan. Varianten med hvitløk er smurt med masse deilig, salt smør. Herregud! Smeltet smør hever opplevelsen flere hakk. Brødet knaser i skorpen og er samtidig luftig og mykt inni.

Desserten er en søt og saftig gulrotkake. Her har de raspet gulrot og blandet med blant annet masse sukker. Vaniljeisen, som vi får servert ved siden av, er dessverre krystallisert, mulig den har smeltet og er fryst igjen.

Jeg bestiller nok ikke dessert her igjen, men jeg skal tilbake og teste flere av de varmende grytene. Hvis det er mulig å sitte ute om sommeren, finner du meg med en skål friterte grønnsaker og en øl på Torshov. Og lammeretten bestiller jeg garantert igjen.