Kan man sende Vipps-krav etter vennemiddagen?

Publisert: 12.08.2025 | Oppdatert: 12.08.2025

Alida de Lange D'Agostino

Journalist

Middagsselskap er ofte mye mer enn en spontan pastakveld med stearinlys og delt oppvask.

For flere er det blitt en sosial begivenhet med meny, bordkort, budsjetter og generelt høye ambisjoner.

Men når verten inviterer, hvem skal egentlig betale?

– Jeg får spørsmål om dette hele tiden, sier Emma Ganzarain (28).

Vinpakke og Vipps-krav

Hun har over 38.000 følgere på Tiktok og deler jevnlig glimt fra middagene hun arrangerer for venner. Det blir ofte tre retter, pyntede bord og vin til hver rett.

Etterpå kommer vippskravet.

– Mange tror kanskje at jeg betaler alt, men jeg har vært tydelig på at vi deler, sier hun.

Hun mener det er helt greit å dele oppgjøret etter middagsselskapet så lenge man har en felles forståelse i vennegjengen. Likevel anbefaler hun å si ifra på forhånd, særlig hvis det skal lages noe dyrt.

Og om noen spiser mer enn andre? Det spiller ingen rolle.

– Vi deler likt. Jeg synes det blir litt nitty-gritty om man skal begynne å regne porsjoner.

Går en grense

Vipps-beløpet varierer, men har aldri vært over tusenlappen.

– 1000 kroner pr. person er grensen, tenker jeg.

Den gangen hun sendte krav på 800 kroner, sto det østers, hummerrisotto, vinpakke og dessert på menyen. Likevel holder hun tilbake en del av regningen.

Kan man sende Vipps-krav etter vennemiddagen?

Foto: Emma Ganzarain.

– Jeg sender aldri hele totalen. Jeg kjøper for eksempel pynt og ting som har med innholdet mitt på Instagram å gjøre. Det skal ikke vennene mine betale for, sier Ganzarain.

– Uhørt

Ikke alle kjenner seg igjen i den norske Vipps-kulturen. Da Ganzarain postet et oppspark til debatt på Tiktok, delte Nora Nikqi sine tanker i kommentarfeltet.

For henne, som er oppvokst i Norge med albansk bakgrunn, ville det vært utenkelig å sende regning etter et måltid hjemme.

– I min kultur er det helt uhørt. Jeg tror nok at det ville blitt sett litt på som en fornærmelse og litt rart.

Hun forteller at det er en stor ære å være vert i Albania.

– Gjestene behandles nesten som kongelige, sier hun.

Hun applauderer Emma Ganzarain for jevnlig å arrangere middagsselskaper, og hun forstår at delekulturen er større i Norge. Men hos Nikqi sitter det dypt:

– Har jeg ikke råd, inviterer jeg ikke.

Og hvis noen sender vippskrav etter middag – uten å ha nevnt det på forhånd?

– Det hadde jeg reagert på, sier Nikqi.

– Late som at du er raus

– Inviterer du til middag, så betaler du. Punktum.

Det sier etiketteekspert Tove Taalesen. Hun mener det må være krystallklart på forhånd dersom det er snakk om et spleiselag. Hun slår hardt ned på vippskrav som kommer i etterkant av en invitasjon.

Taalesen har blant annet skrevet bok om skikk og bruk og jobbet som

ved Det kongelige hoff i ti år.

For Taalesen handler det om respekt for gjestene:

– Ikke la det bli en overraskelse for gjesten. Det blir som å late som at du er raus. Det er dårlig skikk og bruk.

Hun sammenligner det med å trekke tilbake desserten.

– Det blir som å lage middag og servere dessert, og så ta desserten fra gjestene. Det går ikke, sier Taalesen.

Tilpass ambisjonsnivået

Ganzarain klarer sjelden å komme under 500 kroner pr. person for det hun mener er god mat.

– Det tror jeg de fleste klarer å skrape sammen hvis de har lyst, sier hun.

Om det trengs, justerer hun ambisjonsnivået. Aller helst vil hun at alle skal være med. Derfor er det viktig at man snakker sammen og blir enige.

Taalesen er enig i at økonomi må tas hensyn til. Hun er positiv til spleiselag for yngre og studenter med trang økonomi, så lenge det er avtalt på forhånd.

Hun råder folk til å speile gjestene sine:

– Legg deg på et nivå som ikke føles ubehagelig for gjestene. De skal kunne invitere tilbake på samme nivå.

Taalesen minner også om at det ikke er dyre råvarer som gjør festen.

– Det som imponerer, er jo gjestfrihet, god smak og god stemning.