Skipperstuen i Drøbak er ren idyll

33 minutter tar det. Da står bilen parkert utenfor Reenskaug hotell i Drøbak sentrum. En koselig liten by med fin sandstrand, Oscarsborg festning, akvarium og selveste julenissen! Ja, og ikke minst: Drøbak er administrasjonssenteret i Frogn kommune i Akershus.

Drøbak er også stappfull denne lørdagen. Et populært utfluktssted for oslofolk. Byen har marked på torget i helgene, koselige butikker og ikke minst flere gode spisesteder.

Vi har tidligere besøkt både Kumlegaarden, Telegrafen og Handelshuset, men i det vakre sommerværet står nå Skipperstuen for tur. For en idyll!

Det hjelper selvsagt godt med et svært tre i midten av uteserveringen og fin utsikt til Drøbak båthavn. Den store trebygningen har lyse og trivelige lokaler innendørs, men det er uteplassen som trekker gjester. Måkeskrik, bølgeskvulp og båter som tøffer på vannet er deilig til maten.

Så, over til CNN og menyen.

Ja, den snart 25 år gamle restauranten er blitt omtalt i saken «18 extraordinary Norwegian dishes you've probably never heard of». Drøbak har nemlig også verdens eneste lutefiskmuseum, og i den forbindelse ble uteplassen og fiskesuppen omtalt i 2017.

«Light and frothy fiskesuppe (fish soup) in the cherry blossom-shaded courtyard of the Skipperstuen restaurant opposite the Museum and Aquarium, overlooking the Oslofjord», står det i CNN-saken.

Flott omtale, men vi begynner med faktafeilen. Det er et stort epletre som står i hagen. Ikke et kirsebærtre.

Jeg ville ikke omtalt fiskesuppen som lett og skummende, men god er den. En raus porsjon til 315 kroner. Suppen er kremet og mektig. Det er en mye bedre beskrivelse. Laksen og torsken er lagt i helt til slutt og er saftige og passe saltet.

Det eneste jeg har å pirke på, er størrelsen på grønnsakene. De er litt ujevne og kunne vært mer finhakket for å blande alt bedre sammen. Lun og sprø baguette med tykk aioli trekker også opp.

Hva så med den andre maten på Skipperstuen?

Her er det mer variabelt. Det mest vellykkede er kamskjellet. To store, sødmerike og saftige kamskjell er fint krydret og har fått seg en kjapp tur i pannen. Kokkene har lagt dem oppi det vakre skjellet de bor i, og har supplert med søt og fluffy blomkålpuré, rogn, peprede skiver reddik og salt og deilig brunet smør.

Servicen er overraskende til stede på den fulle uteserveringen. Det har vært sørgelige opplevelser på servicefronten i Oslo de siste ukene. Lekter’n, Amazonia og Herregårdskroa har vært direkte pinlige. Det er mye å gjøre her også, men de er kjappe med mat og drikke, og de spør om maten smaker.

Burgeren er bra. Den kunne hatt noe mer krydder eller urter i seg, men den har fin stekeskorpe og er saftig og stor. Det hjemmelagde brødet er milelangt unna tørre konkurrenter, og grønnsakene er sprø og friske. De kunne godt hatt mer sriracha i dressingen for enda mer piff, og pommes fritesen kunne vært hakket sprøere.

Det mest skuffende er bouillabaissen. Vi er kanskje bortskjemt med den herlige versjonen på Brasserie France, for Skipperstuens variant er tammere på smak og nesten kald når den lander på bordet.

Servitøren setter også frem et stort fat med fisk og skalldyr, men heller ikke her er alt på stell. Blåskjell, sjøkreps og fisken er godt tilbehør til suppen med en anelse safran, men de andre skalldyrene holder ikke mål. Tørre klør av taskekrabber burde de utelatt. Det samme gjelder hummeren. Knusktørre klør og hale for 655 kroner pr. person holder ikke. Blåskjell, reker og fisk hadde holdt i massevis.

Desserten er enkel og god. Solen er i ferd med å gå ned bak Oscarsborg festning når vi går i gang med Skipperstuens variant av snickers. Saltede peanøttbiter bader i en seig og deilig karamellsaus med sjokoladeganache og en velsmakende kule hjemmelaget vaniljeis.

Skal du ha en romantisk date, kan du starte kvelden her.