Hos Netflix beskrives «På villspor» som en komedie. Hva er den største synden du begår når du skal lage det?
Du gjettet riktig: å ikke være morsom.
Akkurat der er «På villspor» meget god.
Jeg hadde håpet på en film som tok tak i nordmenns fanatiske forhold til ski og vinter med ironisk snert. I stedet fikk jeg servert et platt forsøk på en komedie.
Manndomsprøve
«På villspor» er basert på den svenske filmen «Ur spår» (2022). Klippet fra den norske nyinnspillingen ga meg positive vibber, men den er som klister på tørr snø: treg.
Emilie (Ada Eide) er alenemor uten kontroll på livet. Ung kvinne uten livsmestring er en gjenganger i komedien. Den mest kjente er Bridget Jones. Hun kan lett bli en klisjé, og det skjer her. Etter en vannlekkasje i leiligheten havner hun på gjesterommet til sin treningsgale bror Gjermund (Trond Fausa Aurvåg).
Han er gift med Silje (Marie Blokhus), og de sliter på privaten. Gjermund kompenserer med å gå fort på ski. Broren er en av disse mennene midtveis i livet som iler av gårde som om mannen med ljåen jager etter. Persen i Birkebeinerrennet skal slås. Har du møtt dem i skisporet, vet du at du må vike.
Birkebeinerrennet er den store manndomsprøven. Et skirenn på 54 km med en 3,5 kg tung sekk på ryggen. Ifølge Forskning.no er den typiske Birkebeiner-deltageren en rik, velutdannet, godt voksen mann. Med dette som utgangspunkt overbeviser Gjermund søsteren Emilie om at hun må ha et mål i livet. Hun skal gå Birkebeineren.
Venstrehåndsarbeid
Alt ligger til rette for en morsom komedie. Hvorfor er nordmenn besatt av ski? Hvorfor føler mange seg som dårlige landsmenn om de ikke liker å styrte ut i marka bare det daler ned et par snøfnugg? Tema er godt, men filmteamet får det ikke til å gli.
Bak manus står solide navn som Lars Gudmestad («Den største forbrytelsen») og Vilde Klohs («Basic Bitch»). Hallvar Witzø («Pørni» og «Alle elsker Johan») regisserer.
Det virker også som om skuespillerne leser linjer rett fra manus. Ingen kjemi er å spore mellom dem. Ingen av dem makter å leve seg inn i karakterene de spiller. Det blir kjapt enerverende å se på. Selv ikke Trond Fausa Aurvåg får skrudd på sjarmen. Forsøkene på lett slapstick-komikk faller også dødt.
I tillegg vil filmen både være ekteskapsdrama og fortelle om ufrivillig barnløshet. Temaet virker som et påheng – vi må ha noe mer enn ski. Det graves ikke dypt nok til at det engasjerer. Det hadde vært bedre å rendyrke komedien. Dramaet skygger for lekenheten.
På den positive siden er humoren ufarlig. I tillegg gir det god stemning at snøen er ekte. Innspillingen er gjort i Oslo, Lillehammer og i Birken-løypen. «På villspor» fremstår likevel som venstrehåndsarbeid fra erfarne filmfolk.