Xin Chao byr på Vietnam-nam

– Take awayen herfra har holdt liv i meg under nedstengningen, forteller Spisevennen idet vi krysser gaten fra Møllergata skole mot Xin Chao. Tidligere ble området rundt Torggata bak Sentrum Scene kalt Lille Vietnam, men flere av steder er blitt borte de siste årene.

– Det er ennå en del småbutikker og spisesteder rundt om, men de blir gradvis presset ut av større aktører med tykkere lommebok, fortsetter han. – Det er synd, for byen trenger steder med god og rimelig mat. Lille Saigon 1, Dalat og Viet Nam House er sånne steder – og Xin Chao. Så vidt jeg har forstått er dette en familiebedrift der mor står på kjøkkenet, og det merkes på maten.

Tidligere lå Mitsu i det samme, litt uanselige, lokalet. Stedet var kjent for sine utrolig gode japanske retter – og baguettene, som var svært populære blant elevene på Elvebakken. Hvis du kom til feil tidspunkt for å plukke med deg lunsj, risikerte du lang ventetid på grunn av sammenstimlingen foran disken.

Det siste er det ingen grunn til å frykte nå – på grunn av smitterestriksjoner er bordene i det pent oppussede lokalet satt lenger fra hverandre, og dessuten er det dekket på til rundt halvparten av hvor mange man ville vært i en normalsituasjon.

Men vi klager ikke: Nå sitter vi i alle fall her med menyen, iste og alkoholfri øl mens folk venter to og to utenfor.

– Skal de ha bord eller venter de på take away? undres Bordvenninnen.

Ut fra aktiviteten ved kassen ser det ut til at de fleste skal hente mat. To travle servitører iler rundt i lokalet for å ta opp bestilling, plukke med tomme tallerkener og glass eller komme med mat og drikke.

– Imponerende hvor oppmerksomme og effektive de er, sier Bordvenninnen.

Spisevennen, som hevder å ha spist «halve menyen», anbefaler at vi tester husets vår- og sommerruller.

– Prøv også noen av de vietnamesiske hovedrettene – du får masse mat for pengene, og de er skikkelig gode, sier han.

Bordvenninnen er mest sulten på sushi, og ber om Chefs special sushi, som består av 15 biter nigiri og maki. Vi er blitt enige om å dele på forrettene.

Det som må være byens blideste servitør tar opp bestillingen og rekker innom to andre bord på veien tilbake til kassen. Inne på kjøkkenet er det hektisk aktivitet, men det tar likevel ikke lange stunden før forrettene står på bordet.

– Trenger dere mer å drikke? Bare si fra! Snart er sushien din klar, håper det går bra, sier servitøren idet hun kommer med to fat med trinne sommerruller og sprø vårruller. – Dere ville dele? Jeg kommer med en ekstra tallerken!

Vårrullene er fylt av kylling, sopp, tynne nudler og gulrot. De knaser når man setter tennene i dem, og en hjemmelaget, søt chilisaus piffer opp.

Sommerrullene består av tofu, scampi, risnudler, salat og agurk, og har følge av en tykk, smaksrik hoisinsaus.

– Den er farlig vanedannende, mener Spisevennen, og vi er ikke uenige.

Nå har Bordvenninnen fått sin sushi, som består av nigiri med flambert laks, kamskjell, kveite, scampi og tunfisk. Makien er med scampi, avokado og en skikkelig spiss chilimajones.

Sushien er laget med finesse, men kommer likevel i skyggen av de vietnamesiske hovedrettene. Jeg har bedt om Bun Cha Ha Noi, som er grillet svinekjøtt, kjøttboller, tynne vermicelli-nudler. En fristende frisk salat med syltet gulrot, reddik og peanøtter er perfekt tilbehør til det sprø svinekjøttet, de myke nudlene og de avlange, finkrydrede kjøttbollene. En sursøt fiskesaus med chili setter prikken over i-en.

Spisevennen har bestilt en av sine favoritter («en av mange», presiserer han): Bahn Xeo som er en sprøstekt, vietnamesisk rispannekake med scampi, svinekjøtt og bønnespirer inni. Den brettede pannekaken tar opp halve tallerkenen, mens en knasende sprø salat og en skål sursøt, chilifiskesaus tar opp resten av plassen.

Kombinasjonen av scampi, svin, bønnespirene, salat og dressingen er farlig god, så i løpet av kort tid har vi tømt hele fatet.

Køen av folk utenfor har est ut, og ingen av oss orker dessert, så vi ber om regningen, som gjøres opp ved kassen. En drøy tusenlapp for tre personer synes vi er et røverkjøp med tanke på hva vi har fått.

– Sushien er god, men det blir de vietnamesiske rettene neste gang, sier Bordvenninnen.

– Ekte, vietnamesisk mat laget av mor selv. Det er alt man trenger, sier Spisevennen. – Og neste gang skal dere prøve nummer 49, den hjemmelagede pho-suppen.