Mens verdens befolkning og politikere ikke tar en varslet miljøkatastrofe på alvor, finnes det heldigvis noen vi kan stole på.
Seriebransjen!
Manusforfattere tviler ikke et sekund på at undergangen er rett rundt hjørnet. Over hele verden kvesser de penner for å skaffe oss de beste historiene om vår egen undergang.
«Station Eleven» og «The Last of Us» tok for seg livet etter pandemier. Resultatet ble lovløshet og levende døde, og to av de siste års beste serier.
Norske «Kuppel 16» diskuterte opprettelsen av klimasoner for eliten, og fikk altfor lite oppmerksomhet for det. «Extrapolations» tok en titt på hverdagen etter kloden var ferdigkokt. Resultatet var midt-på-treet.
Nå tar Sør-Korea over stafettpinnen for å skildre endetidene.
Eliten vinner
Det er litt av en verden de ser for seg.
«Black Knight» tar oss med til 2071. Luften er ødelagt. Hele Korea er blitt til en øy. Det meste av dens overflate er blitt til ørken. Man overlever maks ti minutter uten maske, med mindre man er blant de privilegerte.
Den ene prosenten som er igjen av befolkningen, er nemlig delt inn i grupper. Generell, spesiell og kjerne. Sistnevnte bor i en kunstig verden med både skog og luft.
På utsiden av disse gruppene er flyktningene. De er overlatt til seg selv i ørkenen med billige masker.
Kim Woo-bin og Kang Yoo-seok spiller hovedrollene i «Black Knight». 5–8 er en legendarisk budbilsjåfør. Sawol er flyktningen som ser opp til 5–8. En «Hunger Games»-aktig konkurranse kan gjøre tenåringen til kollega av 5–8. Foto: Kim Jin-young/Netflix
Kor e alle helter hen?
Samfunnets største helter er derfor budbilsjåfører. De leverer livsnødvendige varer som mat og oksygen. For at de skal komme frem, må sjåførene trosse en livsfarlig ørken av blodtørstige jegere, desperate kriminelle og eksploderende bygninger.
Sjåførene er en slags «Mad Max»-utgave av Foodora-bud. De freser rundt og risikerer livet for at vi skal leve.
Den mest legendariske budbilsjåføren er 5-8, oppkalt etter sonen han leverer fra. Alle tenåringer vil være 5–8. Når det mektige firmaet Cheonmyeong Group annonserer en konkurranse om at de trenger en ny sjåfør, blir det «Hunger Games»-tilstander.
Vanlige borgere vil skaffe seg økt status. Flyktninger melder seg på, også den unge gutten Sa-Wol. Sa-wols eneste mål i et sandblåst fattig liv er å bli budbilsjåfør.
For Sa-Wol er livet vanskelig, men med et enkelt mål. For myndighetene er det mer komplekst. De må også forholde seg til Cheonmyeong Groups mektige arving. Ryu Seok er enda mer kynisk enn sin far, bedriftseieren. Bak den glorete sjåførkonkurransen skjuler det seg flere agendaer.
Kim Woo-bin spiller 5–8, Koreas mest legendariske budbilsjåfør. Det er den viktigste jobben etter verden er blitt nesten ødelagt. Foto: Kim Jin-young/Netflix
Riktig så severdig
«Black Knight» samler seg rundt flere troper fra post-apokalypse-sjangeren. Fattige mennesker som øyner en mulighet ut av elendigheten. En elite som kontrollerer folket via teknologi og falske nyheter. Enkle råvarer som blir gull verdt, i en ny verdensorden. Alt dette har vi sett før, men det er blandet med nok menneskelig drama og spenning til at det blir riktig så severdig.
Siden «Black Knight» er laget av den sørkoreanske seriefabrikken, er det fort gjort å tenke på «Squid Game». «Black Knight» spiller derimot mindre på sørkoreansk kultur og samfunnsstruktur. Den følger mer i sporet til nevnte «Hunger Games».
Slik ser verden ut i 2071, ifølge sørkoreansk seriebransje. I «Black Knight» overlever man bare ti minutter uten maske. Foto: Netflix
So-wols kamp for å bli budbilsjåfør er seriens fineste historie, og gir emosjonelt mest avkastning. Konspirasjonen som driver frem plottet er fengende nok, men blir en mer klassisk sort/hvitt-fortelling enn jeg håpet på. De onde vil ødelegge for å beholde egen makt. De snille vil knuse disse maktstrukturene.
Vi så disse tendensene til karikert moral på tampen av «Squid Game» også, uten at det gjorde den noe bedre. »Black Knight» er best når den slipper å dosere moral, og bare la karakterene sine få jobbe seg frem mot sine personlige mål.
Stødig action, voldelige bilder
Visuelt er «Black Knight» både overveldende og enkel. Innendørsscenene er lite tilgjort. Det kler den nye desperate verdensorden at elitefolket ikke har gått bananas med interiør og altfor fjong teknologi. De holder øyet på premien, som er mer makt, ikke på ornamenter og mer luksus enn skog og luft.
Kan Sa-wol overleve de dødelige lekene i «Black Knight», slik at han blir den nye stjernesjåføren i Korea? Det er det eneste målet hans. Foto: Netflix
Biljaktene ute i en postapokalyptisk ørken er derimot beregnet for en stor skjerm. Sveipende ørkenbilder. Piskende sandstormer. Ville lastebiljakter. Alt er gjort med så stødig actionregi at det løfter spenningsnivået mot toppen.
Her lar «Black Knight» seg smart inspirere av fra tegneserien den er basert på, «Delivery Knight». For foreldre der ute kan det også være verdt å nevne at serien har noe av den upolerte volden «Squid Game» byr på. Sørkoreansk seriebransje byr gjerne på en massegrav eller to og nærbilder av drap i henrettelsesstil.
Den nesten banale bruken av rap og instrumental popmusikk gir serien også et effektivt lydspor. Slik sett speiler det den enkle moralen serien har å by på. «Black Knight» redder ikke serieverden med brask og bram, men som kult actiondrama fra verdens undergang gjør den jobben.
Helt siden nevnte «Mad Max» har vi lært at postapokalypse skal være like mye kilende moro som dirrende frykt.
