Eksentrisk detektiv i morsom krim

Hvorfor leser jeg mer britisk enn amerikansk krim? For meg ligger svaret i at sistnevnte ofte blir for hard, med for mye action og altfor mange pistolkamper. Da faller jeg av.

Jeg vil heller ha gode karakterer og spennende gåter. Heldigvis finnes det mye krim som leverer på det, også i USA. Karin Slaughter er en av dem. Det er derfor gledelig å se at Will Trent leverer så det holder også i serieform.

Will Trent er spesialagent for GBI, eller Georgia Bureau of Investigation, et uavhengig, statlig byrå. De assisterer politiet i spesielt vanskelige og kompliserte saker.

Trent dukket først opp i romanen «Triptych» (2006), men første episoden i TV-serien er basert på «Fractured», bok nummer to. Trents talent er at han kan lese et åsted som en åpen bok.

Det han ikke kan, er å lese en bok. Trent, fabelaktig spilt av Ramón Rodríguez, er dyslektiker. Det har ikke hindret ham i å nå toppen.

Slaughters bøker er fulle av interessante karakterer, og det samme er serien. Det hele starter med at Trents bryske sjef, Amanda Wagner belemrer ham med en partner, Faith Mitchell (Iantha Richardson).

Det blir selvsagt kræsj.

Der Trent står for orden, er Mitchell kaos. Han spiser salat. Hun spiser burger. Han går i dress. Hun i klær som ikke matcher.

Til tross for ulikheter, eller kanskje på grunn av dem, er det kjemien mellom de to som er mye av seriens sentrale nerve.

Serieskaperne Liz Heldens og Daniel T. Thomsen har laget en krim med et nostalgisk preg. Tankene flyr til klassikeren «Columbo» med et hint av «X-Files» – dog uten aliens og overnaturlige monstre.

Trent og Mitchell er et herlig par der de løser krimgåter i beste Mulder og Scully-stil.

Oppbyggingen bryter med dagens trend med gåter som tværes ut over en hel sesong. Hver episode byr på et mysterium. Selv om gåten er avsluttende, er det karaktertegningene som bærer serien. De utvikler seg gjennom sesongen.

Trent er en eksentrisk detektiv med et stort hjerte og et behov for å redde verden, inkludert den døde naboens gneldrende chihuahua, Betty.

Mordgåtene er både morsomme og underholdende, men ikke spesielt kompliserte. Det er de medmenneskelige relasjonene som løfter den over gjennomsnitts TV-underholdning.

En annen person Trent prøver å redde, er nemlig detektiv Angie Polanski (Erika Christensen). De to vokste opp i samme fostersystem, og begge bærer på dype sår fra oppveksten. Det destruktive forholdet er en av seriens røde tråder.

I tillegg til godt skuespill er dialogen kjapp, skarp og vittig. Serien balanserer godt mellom komedie og krimdrama. Midt i det hele makter den på elegant vis å kommentere samfunnsaktuelle problemstillinger uten at det virker påklistret.