Ba om pengehjelp fra folket – fikk ille bra respons

Siden 2017 har Ille brød servert og levert haugevis av surdeigsbrød og annen bakst til Oslo-folk.

Selv om surdeigsbakeriet er blant byens mest populære, har sjappa slitt økonomisk. De har masse planer, men ikke penger til å gjennomføre dem. Derfor endte de med å spørre folket om hjelp. Nå har bakeriet hentet 2,3 millioner kroner gjennom folkefinansiering.

– Dette er den beste løsningen for oss, sier daglig leder Martin Fjeld.

Høres det ikke rart ut at et så populært Oslo-sted skal ha behov for hjelp fra vanlige folk? Det skjer faktisk stadig oftere.

Brødene er anerkjent som byens beste. Inntektene blir stadig større. Nå ønsker Fjeld å åpne et nytt utsalgssted med egen kornmølle. I dag ligger bakeriet litt bortgjemt mellom Grünerløkka og Grønland.

Da han gikk til banker på jakt etter penger, ble svaret «nei».

Tallene var ikke gode nok. Bedriften gikk nemlig med overskudd for første gang i forfjor.

Én rik investor ønsket de heller ikke.

Dermed la bedriften ut aksjer på folkeinvest.no i to uker. Nå har bakeriet 286 nye deleiere og kom nesten halvveis til målet om i underkant av 5 millioner med friske midler.

Fjeld kan ikke vite hva som faktisk motiverer alle de nye deleierne. Men han har en teori.

– De har en annen innstilling til prosjektet. De sitter ikke og venter på profitt, sier han.

Kanskje er det snakk om det eksperter kaller «kjærlighetspenger»?

Aksjene som privatpersoner nå har kjøpt, kan være vanskelige å selge videre, siden selskapet ikke er på børs. Utsiktene til eventuell avkastning er svært usikre. Det eierne uansett får, er eierskap til en lokal bedrift og litt fordeler, slik som egne kurs.

– I vårt tilfelle virker det som at folk er veldig positive for å støtte små, lokale bedrifter, som satser bærekraftig på lokale råvarer, sier Fjeld.

Denne typen motivasjon er mye vanligere i folkefinansiering enn ellers, forteller Rotem Shneor. Han er professor på Universitetet i Agder og leder et forskningssenter for folkefinansiering.

Folks forventninger til å tjene penger på investeringen, kan påvirkes av bransjen, forteller Shneor. Spytter man penger i teknologi, vil man kanskje forvente mer avkastning enn i en nabolagsbar man ønsker å holde åpen.

Små bedrifter innen servering og uteliv passer generelt bra til folkefinansiering, er Shneors inntrykk.

– De har en mer lokal forankring der lokale innbyggere kan ønske å se dem blomstre som en del av livskvaliteten, med tilgang til tjenester i sitt eget bomiljø. De nyter godt av slike fordeler, som går utover rene økonomiske motiver og som gjør nærmiljøet triveligere og mer sosialt.

Det som nå har skjedd på Ille brød, er slett ikke uvanlig lenger. Denne typen folkefinansiering, der investorene spytter inn egenkapital, har vokst med 130 prosent i gjennomsnitt de siste tre årene. Det viser Shneors forskning.

– Norge har mange startups, men får veldig liten støtte fra tradisjonelle banker, da disse ønsker at man stiller med sikkerhet, sier Shneor.

Men investorene bør tenke seg om, påpeker Shnor. Risikoen er høyere når investorene spytter inn egenkapital, som hos Ille Brød, enn om de gir lån til bedriften. Mulighetene for avkastning på sikt, er riktignok generelt høyere med egenkapital.

Man bør uansett ha i bakhodet at risikoen for at unge bedrifter feiler, er høyere enn for de mer etablerte.

– Mitt generelle råd vil være å ikke investere i et enkelt selskap eller lån, men administrere en portefølje av investeringer for å spre risiko, som i alle andre investeringsprodukter, sier Shnor.

Fjeld tror absolutt at egenkapitalbasert folkeinvestering er noe vi kommer til å se mer av. Særlig for småskalabedrifter som ikke har tilgang på andre typer investorer.

– Interessen var overveldende, så vi ser ikke bort ifra at vi gjør det igjen, sier Fjeld.