Katla holder fortsatt høyt nivå

For tre og et halvt år siden åpnet den islandske kokken Atli Mar Yngvason dørene til restaurant Katla rett ved det gamle Nasjonalgalleriet. Etter stor suksess med spisestedet Pjoltergeist slo han seg sammen med Lavagruppen og tok over et stort og luftig hjørnelokale på Tullinløkka.

– Store vinduer, åpent kjøkken og høy 80- og 90-tallsmusikk. Ting har ikke forandret seg så mye hos Katla, sier spisefølget.

Prisene har heller ikke endret seg nevneverdig mye. Siden 2018 har åtteretteren i restauranten steget fra 850 til 995 kroner.

Spisestedet er delt i to. På den ene siden, mot Kristian Augusts gate, ligger restauranten med sin faste meny, hvor man er nødt til å bestille bord. I baren mot Universitetsgata er det åpent for drop-in og enkeltretter.

Vi har benyttet Katla mange ganger under pandemien for å bestille deres kebab-kit og middagskasser, og noen av rettene går igjen i åtteretteren vi har valgt.

Vi starter med pimientos de padron, de små og grønne grillede paprikaene. Her bader de i en kraft på soyasaus og chiliolje, men retten er langt fra sterk.

Servitørene er kjappe med å få ut de første rettene for å stille den verste sulten.

Vinmenyen er fersk og full av gode og spennende viner. Vi har valgt en ungarsk hvitvin, og Szepsy Furmint byr på en deilig duft av epler, gul frukt, sitrus og litt vanilje.

På bordet foran oss står en av kveldens beste retter. Ferskt pitabrød har kost seg i flammene til den åpne grillen i midten av restauranten. Nå kommer det pyntet med krydderblandingen zaatar og havsalt. På toppen legger vi en mild og småbitter auberginepuré og grillet, norsk halloumi fra Trøndelag. Osten er fast, lun og penslet med honningglaze. Det smaker fantastisk godt, selv om det er hakket for mye salt på pitabrødene.

– Det er så gøy endelig å være ute på restauranter igjen. Servitørene sprudler over av overskudd, og man føler seg meget god ivaretatt, skryter spisefølget.

Nå har vi fått en knasende sprø tostada, som er toppet av en kremete blanding av krabbe og avokado. Her er også Nduja, sterk italiensk salami, men den småsterke smaken kommer heldigvis først prikkende mot slutten. Dermed trer krabbesmaken fint frem sammen med den myke nøttesmaken fra avokadoen.

Takoyaki, disse kuleformede japanske melballene, har de hatt på menyen hele veien hos Katla. Her er de fylt med syltet ingefær og overstrødd med vårløk, majones og den sødmefulle, japanske sausen Tonkatsu. På toppen er det masse bonitoflak, tørkede og fermenterte tunfiskflak som rører på seg. De tilfører en fin røykaktig smak til retten.

Ballene kunne vært hakket varmere, og det er morsommere å få andre retter i restauranten enn i baren. Det mangler også noe crunch i retten, og ingefærsmaken kjenner vi lite til.

Femte rett er piggvar med grillet kål og en saus laget på grønn curry, blåskjellkraft og dillolje.

Vi skjærer av det hvite fiskekjøttet fra beinet og nyter den saftige og faste velsmakende flyndrefisken, som kunne vært hakket varmere. Det er rikelig med saus til, men dessverre smaker den kun av grønn curry som er totaldominerende i retten. Vi skulle også ønske de kunne ha grillet den sødmefull kålen mer, men smakene er gode, og den mineralske vinen glir flott sammen med serveringen.

Musikken går fra Lenny Kravitz til Neneh Cherry og The Jacksons. Nå synger de «Can you feel it», og sjette rett føler du langt inn i beinmargen.

Oksehalebuljong har putret i over et døgn og er blandet med beinmarg, sopp, gressløk og masse parmesan. En rykende varm, intens og herlig umamirik blanding vi kommer tilbake for.

Siste rett før desserten er en tacovri. Lefsen kommer her i form at et islandsk wasabiblad toppet med biter av iberico secreto. Kjøttet kommer fra en muskel som ligger «gjemt» mellom nakken og frambenet, og er et skikkelig smakfullt og marmorert svinekjøtt.

De møre og myke bitene er blandet med kimchi, sesamfrø, sprø paprika, koriander og chilimajones. Ulike teksturer, salt, syrlig og sødme, en vellykket rett det smaker mye av.

Grillet eple med chilikaramell, melkeis og crumble er en passe søt avslutning på måltidet. Sprøtt og mykt og alle ingrediensene trer fint frem.

– Jeg synes fortsatt Katla holder bra nivå, men de må gjerne være mer vågale uten at det skremmer bort gjestene. Av rettene kommer jeg til å huske halloumien, kraften med beinmarg og tacovrien, avslutter spisefølget.