Tam guttastemning i Exit-huset

Hva er problemet med «Seinfeld»? For to uker siden ble spørsmålet debattert på litteraturhuset i Bergen. På 90-tallet var serien noe av det morsomste på TV2, men i dag blir enkelte unge støtt av den. De mener «Seinfeld», som nå vises på Netflix, har vitser som er homofobe, rasistiske og kvinnefiendtlige.

Etter å ha sett TV2s nye humordrama «Krypto Kings», lurer jeg på om allmennkringkasteren har dette i bakhodet når de utvikler nye prosjekter? At de må lage humorserier som hverken sårer eller provoserer noen.

«Krypto Kings» er i alle fall blitt en forbausende tannløs serie man trygt kan vise barna. Den finnes ikke grenseoverskridende, hverken i form eller innhold. Synd, for den er egentlig basert på en «catchy» idé.

Hva skjer med fire kompiser når to av dem blir krypto-milliardærer på grunn av ren flaks? Vel, de kjøper Exit-huset (det fra maskeradeballet) for 100 millioner og flytter inn i guttekollektiv.

Her må jeg legge til at det er mulig at arkitekter og interiørstylister vil bli støtt. Blant annet ser husets dører, håndtak og bad ganske billige og generiske ut. Det røper at innendørsscenene umulig kan være spilt inn i den fasjonable villaen.

Selve krypto-eventyret er så overfladisk skildret at vi knapt får vite hvilken kryptovaluta gutta er blitt rike på. Dermed har manusforfatterne spart mye tid på research.

For handlingens del kunne gutta like gjerne vunnet i Eurojackpot. Tittelen «Eurojackpot Kings» klinger bare ikke like kult.

«Krypto Kings» er produsert av Feelgood. I form og toner ligner den på andre humorserier fra selskapet, som «Hvite gutter», «Helt perfekt», «Neste sommer» og «Basic Bitch». Serieskaperne, Vegard Thomassen og Kim Atle Hansen, har tidligere jobbet med noen av de nevnte seriene.

Humoren sparker hverken oppover nedover, men innover. Det vil si at de fire hovedpersonene surrer seg inn i små forviklinger som først og fremst rammer dem selv. Problemet er at de hverken er eksentriske eller munnrappe nok til at det blir så veldig festlig.

Kasper Antonsen («Rådebank») spiller konfliktskye Lars. Han jobber i kassa på Burger King da vi først møter ham. Hans bestevenn er BI-studenten Asim (Michael Rajaji).

Asim drømmer om å «knuse kjøreskolebransjen» med sin egen forretningsidé, Tut. I starten gir denne gründerhistorien både Asim og serien retning, men snart mister serieskaperne og vi interessen for den.

De to siste i gjengen er Lars’ storebror, Birger (Nils Bendik Kvissel) og en felles venn, Carl (Johannes Gjessing). Sistnevnte er modell, følsom og synger i et kor med eldre herrer. Dessverre får vi ikke vite om det er noe så trendy som et demenskor.

I en episode blir kameratene invitert på fest hos et lukket «milliardærnettverk». Gutta bommer på de sosiale kodene og drar slukøret hjem, mens gutteklubben med eldre milliardærer slipper å bli latterliggjort.

Ikke bare skal man unngå å såre noen. «Krypto Kings» byr også på god moral. De to krypto-milliardærene erfarer at ikke alt kan kjøpes for penger. Det er lurt å være tro mot seg selv og sine egne verdier. Den indre reisen er viktigst.

«Krypto Kings» later til å være motivert av at man skal fylle en sendeflate – mer enn at man virkelig har en original historie å fortelle.

Mens skaperne av «Seinfeld» sparket i alle retninger på 90-tallet, tør man nå til dags knapt å sparke nyrike gutter på leggen.