Maten gjør vinbaren på The Little Pickle til en favoritt

The Little Pickle har vært en favoritt siden de åpnet dørene for halvannet år siden. Da vi anmeldte restauranten i februar i fjor trillet vi en 5-er.

Da fikk restauranten skryt for å ha et avslappet miljø og veldig gode retter.

Nylig utvidet de med en vinbar. Den måtte vi selvsagt teste.

Det er en av de varmeste vårdagene. Mens vi tusler nedover Grünerløkka, føles det som at hele byen er ute. Vi ringer vinbaren for å være sikre på at vi får bord.

– Bare å komme! Jeg tror alle er ute i sola, så her inne er det masse plass.

Vinbaren er i samme lokale som restauranten, men har en litt avskjermet plassering til venstre for inngangen. Foran baren har de plassert tre lave bord. Det er en myk benk som går langs hele vinduet og lave lounge-møbler.

Vi slår oss ned og får raskt menyer. Det frister med noen bobler. På glass har de tre typer musserende, fire typer hvitvin og fire typer rødvin.

Vi går for sørafrikanske Mother Rock og deres Force Celeste. Servitøren vår forteller at den er laget på druene chenin blanc og pinotage. Hun opplever at den har en slags Hubba Bubba-lignende ettersmak. Dette utvikler seg til en samtale om hva Hubba Bubba og Bugg kostet da vi var små.

Det er med andre ord veldig hyggelig og avslappet service.

Vi er sultne og bestiller derfor to forretter og to hovedretter. Ja, for menyen vi har fått er akkurat den samme som de har i restauranten. Klassiske forretter, hovedretter og dessert med engelsk vri.

Først tenker jeg at det er litt kjedelig. Jeg hadde kanskje håpet å få smake noen andre typer retter enn de jeg har prøvd i restauranten.

Skuffelsen blir heldigvis kortvarig, for maten er jo det som gjør stedet til en favoritt.

Små vannbakkels fylt med krabbekjøtt er deilig til boblene. Selve bakverket er litt tørt, men reddes av det deilige fyllet. Deilig er også fjellørret i agurksaus. Det er en fiffig versjon av klassikeren fjellørret og agurksalat. Denne varianten er veldig frisk, her bader fisken i den lette agurksausen. En velbalansert rett med friske grønnsaker og fet fisk.

Det er med hovedrettene at vi merker bordene er lave. For dette er jo retter som krever et samarbeid mellom kniv og gaffel. Da mister man litt den nonchalante stilen med vinglasset i den ene hånden og snacksen i den andre.

Nei, for nå sitter vi lutrygget over loungemøbler og tallerkener. Heldigvis er pastaretten et høydepunkt. En lett rett, som likevel har en smørrik saus med søte erter og salt feta. Fettet og sødmen blir fint balansert av salaten med bitre salatblader (raddichio rosso), grønne oliven og en sennepsvinaigrette.

Servitøren har anbefalt en lett og mineralsk chardonnay fra Elgin i Sør-Afrika. En bra match med både fet ungarsk pasta og fløten i fiskeretten.

Også sei med kremet saus av blåskjell og purre er nydelig satt sammen. Seien er trukket, blåskjellene er kjøttfulle og perfekt tilberedt. De er som små marshmallows fra havet. Søte flak av purre, løk og en dillolje binder det hele sammen.

– Dette er stedet for deilige sommermiddager!

Vinmenyen er ingen bok, men den består av flere sider og er ganske variert. Det er mye naturvin, og de fleste koster rundt tusenlappen for en flaske.

De fleste flaskene koster 3 til 3,5 ganger polpris. Det er ålreite priser i tråd med mange andre serveringssteder. Noen av de dyreste vinene er nede i 2,5-gangeren – da snakker vi gode kjøp. De har også et ålreit utvalg alkoholfritt, blant annet en musserende rosé fra produsenten ALT.

Det er to britiske oster. En fast på kumelk – som heter Lincolnshire Poacher og en Stilton. Sammen med solbærsyltetøy og sprøtt flatbrød er de en nydelig avslutning på småmatmåltidet.

Det er ikke alle rettene som passer helt til vinbarkonseptet med lave møbler. Likevel er det et bra grep at de har gjort om en del av restauranten til nettopp det. Da har man mulighet til å bare stikke innom for et glass og noen oster. Eller et fullverdig måltid, som vi gikk for.

Du sitter kanskje ikke godt hele tiden, men det er verdt å bøye seg for litt ungarsk pasta.