Obskure nettsider. Rare åpningstider. Gjemt bak anonyme fasader, opp trappeløp i bygårder og nede i dunkle kjellere, som om de ikke vil bli funnet.
Oslos galleriscene kan umiddelbart virke litt mystisk. Men holder man seg til museenes store, trygge utstillingssaler, går man glipp av mye spennende samtidskunst.
Kanskje du til og med er på utkikk etter noe å ha på veggene? En liten keramikkskulptur til hyllen? Mange steder kan du kjøpe med deg noe hjem. Prisene går fra et par-tre tusen til veldig mange tusen. Men du kan også bare komme for å titte. Det er gratis.
Vi har spurt fire kunstkjennere hvilke gallerier og visningssteder du bør følge litt ekstra godt med på nå.
Et undergrunnshvelv i sentrum som også er et kunstnerdrevet visningsrom. Inngangen er en nedtagget, grå dør i Møllerveien, rett ved Mathallen på Vulkan.
– Hulias viser tankevekkende forslag til hva skulpturer kan være for noe, sier Hauglid.
Fra 3. mars vises en utstilling med polske Mariusz Maslanka. Han er masterstudent ved Kunsthøgskolen i Oslo. Senere i år blir det blant annet en utstilling med Matias Kiil, som særlig arbeider med installasjoner og skulpturer.
– På K. O. S A i Maridalen kan du både se et kresent utvalg kunst og gå tur i skogen, sier Hauglid.
Ja, for dette er rett og slett et visningssted i Nordmarka. Krutthuset, et tidligere militært lagerhus, tjener som atelierer, kontor og visningsrom. Den tilhørende paviljongen Jane, der det stilles ut skulpturer, har åpent 24 timer i døgnet.
Utstillingssesongen deres begynner i mai, så følg med på nettsiden.
– De løfter frem talenter. Ofte kunstnere man ikke hører om i etablerte medier, men som er «hot» i bransjen og undergrunnen.
Hos Arne, oppkalt etter filosofen Arne Næss, er et nokså ukonvensjonelt visningssted. Det er rett og slett en leilighet med et tilhørende galleri. I tillegg har de et program bestående av blant annet teater, konserter, boklanseringer, samtaler og kurs.
Oslo Kunstforening er Norges eldste kunstinstitusjon. Sigurdsen kaller det «en dør til den store verden».
– De henter inn kunstnere som sjelden eller aldri har vært vist i Norge tidligere, forteller hun.
Men de stiller også ut norske kunstnere. 2. mars åpnet de en utstilling med tekstilkunstner Elisabeth Haarr og Marianne Hurum, som i hovedsak arbeider med maleri.
Åpningstider: 12–17 tirsdag-fredag, 12–16 lørdag og søndag
Frogner-galleriet ble startet opp av kunsthistorikeren Emilie Magnus i 2011.
– De mest seriøse norske kunstnerne er i hennes stall, mener Svedman.
Blant navnene finner man Vanessa Baird, A K Dolven og Per Barclay. Men OSL vier også plass til norske kunstnere tidligere i karrieren.
– Når jeg ser kunstnere her, vet jeg at jeg i løpet av et år eller to vil se dem på et museum eller i en viktig sammenheng, forteller Svedman.
Fra 3. mars står utstillingen «La luz o la sombra» med Marie Bovo. Det er hennes fjerde utstilling her og viser en rekke fotografier tatt i november 2021 i Valparaíso.
Åpningstider: 12–15 tirsdag-fredag, 12–16 på lørdager
Mariann Enge, ansvarlig redaktør i nettstedet Kunstkritikk, trekker frem Podium. De holder til i Kulturhuset Hausmania.
– Det er blant Oslos eldste kunstnerdrevne visningssteder og stadig et sted å følge med på, sier hun.
16. februar åpnet «24x36» med svenske Timothy Wilson, som til denne utstillingen har han eksperimentert med plast. Podium er også en arena for blant annet samtaler, workshops og filmvisninger.
– Dette er et av byens minste gallerier. En liten blackbox i en sidegate på Grünerløkka, hvor man kan synke ned i en sakkosekk i mørket for å se videoarbeider, forklarer Enge.
K4 har altså spesialisert seg på videokunst. Utstillingene skiftes hyppig.