Det er en dryppende ironi i at «Gen V» nå serverer den superheltfortellingen mange gleder seg mest til i 2023.
«Gen V» er en avlegger av Prime-serien «The Boys», som startet som et ellevilt harselas med Marvel, DC og alle deres maskekledde melkekyr. Siden «The Boys» – som nå er oppe i tre sesonger – hadde premiere i 2019, har Marvel og DC pumpet ut filmer og serier som varierer fra godkjent til fiasko og fadeser. Markedet virker mettet. Produktene er svakere enn før. Kinopublikummet er lei. Dermed kan parodien skinne som det viktigste produktet mens Ant-Man og The Flash går seg vill i spesialeffekter og oppblåste historier.
«Gen V» flyr farlig nære solen den gjør narr av, men er likevel det gøyeste og drøyeste superheltbransjen serverer i år.
Mot ungdommen
«The Boys» er basert på en tegneserie fra 2008. «Gen V» har samme utgangspunkt, men snur kameraet mot ungdommen. Der originalserien tok utgangspunkt i Butcher, Frenchie og de andre superheltjegerne, er «Gen V» lagt til superheltenes rekrutteringsarena.
Eksploderende ungdommer og spesielt sexliv
Marie roter seg fort borti skolens kuleste gjeng, ledet av Luke Riordan. Som superhelten Golden Boy, er Luke rangert som skolens førstevalg for å bli tatt opp i Vought Internationals svar på Avengers, The Seven’s. Luke spilles for øvrig av Patrick Schwarzenegger, sønn av sin far Arnold.
Blir det kjedelig studietid på Marie? Langt ifra. Har hun en venninne som kan gjøre seg liten som en maur, og bruker den superkraften til et veldig spesielt sexliv? Gjett to ganger. Eksploderer folk? Hele tiden. Er Vought International blitt en veldedighetsorganisasjon? Ikke sjans. Skjer det mystiske ting i kjelleren på Godolkin? Gjett enda en gang.
Ungdommen som skal bli superhelter i «Gen V». Foto: Brooke Palmer/Prime Video
Handlingen er enkel: Unge superhelter – «supes» – går på skole sammen. De utsettes for prøvelser, både fra superheltindustrien og egne løpske ungdommelige hormoner. Marie Moreau er hovedpersonen. Etter en traumatisk oppdagelse av egne superkrefter, er hun fast bestemt på å komme inn på superheltskolen Godolkin University School of Crimefighting.
Der skal hun jobbe hardt og bli verdens beste superhelt. Slik skal hun få møblert i eget følelsesliv, som er ganske så rotete etter at hun som barn drepte sine foreldre. Slikt skjer, på Godolkin har de fleste et frynsete forhold til sine foreldre. Marie blir heller ikke mindre mystisk av hennes nesten okkulte kraft, hvor hun kan styre eget og andres blod. En av hennes nye venner foreslår ivrig å døpe henne Coagula, men dessverre fester det seg ikke.
«Gen V» er akkurat det vi lærte at «The Boys» leverte gang på gang. Superheltene er kjipere enn folk flest. Verden står på kanten av et moralsk sammenbrudd. Med store krefter kommer også spektakulære volds- og sexscener, og «Gen V» gjør ikke skam på forgjengerens løfter.
Bedre enn seriene den harselerer med
Nytt av året er at serien også herjer enda mer med kjønnsidentitet og kulturkrig. Derek Luh og London Thor deler på rollen som Jordan Li, hvis hemmelige kraft er at hen er gender shifter – kjønnsskifter. Dermed blir hen en annenrangs superhelt, siden transhelter ikke scorer godt nok i Midtvesten og sørover i USA. Dette blir til en fin historielinje som følger Maries utfordringer.
Fokuset på sosiale medier er enda skarpere enn før. Dermed klarer serien ikke bare å tulle med superhelter, men formidler ungdommelig samtid på en overraskende innbitt og sår måte.
Da er vi også over i seriens store utfordring. «Gen V» bobler over av satire, men samtidig er serien også forelsket i sin egen popularitet.
Jaz Sinclair spiller Marie Moreau i «Gen V». Foto: Brooke Palmer/Prime Video
Ungdomsdrama
«Gen V» står i fare for å bli årets kuleste superheltserie, men kan egentlig en parodi overta tronen som ledende i sjangeren den peker på og ler av? Kan Steel Panther bli viktigere enn Mötley Crüe? Hva skjer når Frank Drebin selger flere kinobilletter enn James Bond? Hvor går grensen mellom The Lonely Islands «I’m On a Boat» og Rick Ross «Yacht Song»?
Med den egenrådige kvaliteten som ligger i «The Boys» og «Gen V», er det egentlig ikke så nøye. At superheltfabrikkene har rusk i maskineriet på samlebåndet, betyr bare at Marie Moreau får mer albuerom.
Ved nærmere øyesyn er selvsagt den satiriske fasaden også en gjennomskuelig dekkoperasjon for et sterkt og helstøpt ungdomsdrama.
- Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.
